Arkiv

Dokumenter

Aviser

T-skjorter

Tilbake til dokumenter

PDF - Vurdering av skadevirkninger og ulemper ved utbygging — Vurdering av skadevirkninger og ulemper ved utbygging
Vurdering av skadevirkninger og ulemper på det forhistoriske kulturmiljø i reguleringsområdet til Altaverkene, utført av Tromsø museum.

Utgitt: Tromsø museum

Per Flatbergs Pax-kalender — "Stilla" har Naturvernforbundets Per Flatberg nøkternt notert i Pax-kalenderen sin 14. januar, 1981. Dagen som skulle bli vendepunktet under konflikten og da politiet igangsatte den største aksjonen i fredstid. Avfotografert: NVE

PDF - Kunngjøring om teltforbud — Kunngjøring om teltforbud
Politiets kunngjøring om teltforbud i Stilla for å forhindre demonstranter i å etablere teltleir i nærheten av anleggsveien.

Utgitt: Justismuseet

PDF - Operasjonsordre nr 1/80 — Operasjonsordre nr 1/80
Operasjonsordre for politiaksjonen i Alta, 1980.

Utgitt: Justismuseet

Meldingsblankett — Ifølge politiloggen aksjonerer fortsatt en utvist finsk aksjonist i Alta. 1981 Foto: Justismuseet

NVEs organisasjonskart 1981. Fra "Vår virksomhet 1981" Foto: NVE

PDF - Fuglefaunaen — Fuglefaunaen
En kartlegging av fuglefaunaen i Alta-Kautokeinovassdraget gjort på oppdrag fra Statkraftverkene og Miljøverndepartementet.

Oddvar Brekke og Roar Selboe Utgitt: Statkraft

PDF - Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet — Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet
I skriftet "Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet" er det gitt en beskrivelse av de undersøkelser som er utført for å finne mulige byggesteder langs kysten mellom Halden og Kragerø, og av de vurderinger som er gjort om disse byggestedsalternativ. Skriftet konkluderer med anbefalinger fra Statkraftverkenes varmekraftgruppe angående byggested for det første kjernekraftverket i Norge. Anbefalingene bygger i det alt vesentlige på utredninger og undersøkelser foretatt inntil sommeren 1972 og på uttalelser fra diverse institusjoner.

Utgitt: NVE

PDF - NVE informerer om kjernekraft — NVE informerer om kjernekraft
... Kjernekraftverk har nå i flere år vært i drift i en rekke land, men i Norge vil denne kraftverkstype være ukjent for de aller fleste. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ønsker med dette skriftet å gi en første informasjon for sentrale, regionale og lokale myndigheter, for organisasjoner og ellers for alle interesserte om kjernekraftens framtidige plass i landets kraftproduksjon, om hva et kjernekraftverk er og om de hensyn som må tas ved lokalisering av et kjernekraftverk. ...

Utgitt: NVE

PDF - NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk — NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk
... Skriftet er ment å gi en kort sammenfatning av de spørsmål som studeres i detalj ved lokaliseringsundersøkelser ...

Utgitt: NVE

Plakat om demonstrasjonstog for Altaelva, Oslo Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om festmøte Chateu Neuf 02.12.198? Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om Masi-aften i Oslo 19.10.198? Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om boka "Altahøringen" Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om fakkeltog om Altautbygginga, Oslo. "Ta samenes kamp på alvor" 26.02.198? Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om folkemøte på Youngstorget: "Omgjør stortingsvedtaket" 10.10.198? Foto: Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om 1. mai 1980. "La elva leve" 01.05.1980 Lånt fra Per F. Olsen

Plakat om støttekonsert i Chateu Neuf 19.02.1981 Lånt fra Per F. Olsen

Kalender 1981: "Regjeringer går, Sameland består" Lånt fra Per F. Olsen

Plakat: Støttekonsert for samisk aksjonsgruppe Chateu Neuf 22.02.198? Lånt fra Per F. Olsen

Plakat: Ja til nærdemokrati, nei til diktatur Lånt fra Per F. Olsen

Plakat: Vinterstorm mot utbygging Chateu Neuf 23.01.1981 Lånt fra Per F. Olsen

Folkeaksjonens t-skjorte med laksebilde: "Omgjør stortingsvedtaket" Lånt fra Per F. Olsen

T-skjorte med påskrift: "Alta vannskiklubb. Større demning - bedre forhold" Lånt fra Rolf Krogh

Kvittering for deltagelse på Detsika leir, 1979. — Kjartan Andersens kvittering for deltagelse på Detsika leir. 1979 Privat

Politiets kvittering på beslag, Norunn Grande. Fra Stilla-aksjonen 17.11.1981 Privat

PDF - Masimjelten sikret — Masimjelten sikret
Et informasjonsskriv fra Fylkesmannen i Finnmark om at Masimjelten er sikret og hvilke tiltak man ønsker å følge for å bevare planten.

Utgitt: Fylkesmannen i Finnmark

PDF - Forskrift om fredning av Masimjelt — Forskrift om fredning av Masimjelt
Utskrift fra Lovdatas base om fredning av Masimjelt.

Utgitt: Lovdata

PDF - Fredning av Masimjelt — Fredning av Masimjelt
Informasjon fra Miljøverndepartementet om av planten Masimjelt er vedtatt fredet.

Skaper:

Faksimile Altaposten "Botanisk sett er det landets mest verdifulle vassdrag" — Faksimile fra Aftenposten

Faksimile fra Aftenposten "Verneverdige planter i Alta neddemmes" — Faksimile fra Aftenposten

Tegning av mann som drar ordet "Kraft" ut av rumpa til en fugl på hver sin side av illustrasjon av Alta canyon. — Illustratøren Morten M. Kristiansen hadde en rekke bidrag i Naturvernforbundets magasin Norsk natur under Alta-konflikten. 1980 Illustrasjon: Morten M. Kristiansen

Bokstavene "NVE" illustrert som en demning — Illustratøren Morten M. Kristiansen hadde en rekke bidrag i Naturvernforbundets magasin Norsk natur under Alta-konflikten. 1980 Illustrasjon: Morten M. Kristiansen

Høyre side illustrerer natur som går over i en hånd som prikker på skulderen til en middelklasse fra byen som står å røyker foran en fabrikk — Illustratøren Morten M. Kristiansen hadde en rekke bidrag i Naturvernforbundets magasin Norsk natur under Alta-konflikten. 1981 Illustrasjon: Morten M. Kristiansen

Tegning av Altadammen 1979 Illustrasjon: Oddvar Moe

PDF - NVE-notat om Høyesterettsdom i Altasaken — NVE-notat om Høyesterettsdom i Altasaken
Notat fra NVE om erfaringene man satt igjen med etter høyesterettsdommen i Altasaken.

Utgitt: NVE

PDF - Høyesterettsdom — Høyesterettsdom
Høyesterettsdom der erstatning til reineiere stadfestes og kravet fra Alta Laksefiskeri Interessefellesskap avvises.

PDF - Høyesteretts kjæremålsutvalg : kjennelse — Høyesteretts kjæremålsutvalg : kjennelse
Kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg der Folkeaksjonens Alfred Nilsen, Tore Bongo, Svein Suhr og Per Flatberg blir kjent skyldig etter "oppvigler-paragrafen".

PDF - "Oppvigler-dom" : Hålogaland lagmannsrett.pdf — "Oppvigler-dom" : Hålogaland lagmannsrett.pdf
Kjennelse i "oppviglersaken", 12. oktober 1983, der Folkeaksjonens Alfred Nilsen, Tore Bongo, Svein Suhr og Per Flatberg ble kjent skyldige.

PDF - Altaposten 18-01-2019 del 1 — Altaposten 18-01-2019 del 1
Altaposten 18-01-2019 del 1

Altaposten

PDF - Altaposten 25-01-2019 del 2 — Altaposten 25-01-2019 del 2
Altaposten 25-01-2019 del 2

Altaposten

PDF - Altaposten 01-02-2019 del 3 — Altaposten 01-02-2019 del 3
Altaposten 01-02-2019 del 3

Altaposten

PDF - Altaposten 08-02-2019 del 4 — Altaposten 08-02-2019 del 4
Altaposten 08-02-2019 del 4

Altaposten

PDF - Altaposten 15-02-2019 del 5 — Altaposten 15-02-2019 del 5
Altaposten 15-02-2019 del 5

Altaposten

PDF - Altaposten 22-02-2019 del 6 — Altaposten 22-02-2019 del 6
Altaposten 22-02-2019 del 6

Altaposten

PDF - Altaposten 01-03-2019 del 7 — Altaposten 01-03-2019 del 7
Altaposten 01-03-2019 del 7

Altaposten

PDF - Altaposten 15-03-2019 del 8 — Altaposten 15-03-2019 del 8
Altaposten 15-03-2019 del 8

Altaposten

PDF - Altaposten 22-03-2019 del 9 — Altaposten 22-03-2019 del 9
Altaposten 22-03-2019 del 9

Altaposten

PDF - Altaposten 17-04-2019 del 10 — Altaposten 17-04-2019 del 10
Altaposten 17-04-2019 del 10

Altaposten

Forside fossekallen 1984 — NVEs internmagasin Fossekallens utgave fra 1984 med anleggsarbeidere Oktober 1984 Foto: NVE

Faksimile fra Fossekallen "Milepæler i Alta" — Feiring av at tunnelarbeidet ved Alta kraftverk er ferdig. Fossekallen 1986 Foto: Faksimile fra Fossekallen

PDF - Statkraft : Alta verkene — Statkraft : Alta verkene
Et informasjonshefte fra Statkraft som ble utgitt etter åpning av Alta kraftverk. Her er hele prosjektet beskrevet i korte trekk, samt en tidslinje fra planleggingsstadiet i 1970 til kraftverket ble satt i drift i 1988.

Utgitt: Statkraft

PDF - Søknad til utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget — Søknad til utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
Alta-utbyggingen : plan av april 1974 En beskrivelse av NVEs planer for utbygging av Altavassdraget. Søknad til utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget fra Statkraftverkene til NVE.

Utgitt: NVE

PDF - Regulering og utbygging av Altavassdraget m.v. — Regulering og utbygging av Altavassdraget m.v.
Et notat til Industridepartementet der NVE gir en beskrivelse av Alta-utbyggingen og berørte parter.

Utgitt: NVE

PDF - Altautbyggingen informasjoonshefte_2.pdf — Altautbyggingen informasjoonshefte_2.pdf
Et informasjonshefte utgitt av NVE Statkraftverkene der man kort redegjør for ulike sider ved utbyggingen av Altavassdraget. Det er også en tidslinje fra årene 1970-1979.

Utgitt: NVE

PDF - Statkraft : Alta kraftverk — Statkraft : Alta kraftverk
Et mer omfattende informasjonshefte utgitt av Statkraft om utbyggingen av Altavassdraget og planleggingen i forkant.

Utgitt: Statkraft

PDF - Kontrakt, Alta kraftverk — Kontrakt, Alta kraftverk
Kontrakten til Alta kraftverk.

Utgitt: NVE

PDF - Søknad om varig manøvreringsreglement Alta kraftverk — Søknad om varig manøvreringsreglement Alta kraftverk
Søknad om varig manøvreringsreglement Alta kraftverk.

Utgitt: NVE

Kampen om Alta

NVE har ansvar for å bidra til å bevare og formidle vassdrags- og energisektorens kulturminner og historie. Dette arbeidet gjør vi i et formalisert samarbeid med Anno Norsk skogmuseum og Kraftmuseet - Norsk Vasskraft og Industristadmuseum i form av «Museumsordningen». Det er vi som står bak prosjektet.

«Museumsordningen» har i perioden høst 2016 - april 2018 arbeidet med en nettutstilling og en fysisk vandreutstilling om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Utbyggingen har blitt en referansesak i Norge med hensyn til behovet for kraft versus naturvern, urfolk/minoriteters rettigheter og kulturminnevern. Alta-saken strakte seg over en lang periode, fra planleggingen startet i 1968 til ferdigstillelse av kraftverket i 1987, og er den kraftutbyggingen som i nyere tid har fått størst oppmerksomhet politisk og i samfunnsdebatten. I 2017 var det 30 år siden kraftverket ble satt i ordinær drift og slik sett et «markeringsår». Og for oss et godt utgangspunkt for å starte arbeide med et felles prosjekt om Alta-saken.

Mye er blitt sagt, skrevet og formidlet om Alta-saken i form av avisinnlegg, bøker, foto, dokumentarer, kunst og annet. Ulike miljøer og grupperinger har fortalt sin historie. Den samiske rettighetskampen var avgjørende for hvilken kraft saken fikk. Vi belyser dette i utstillingen, men det er ikke vårt hovedfokus.

Vårt ønske er å belyse saken ut fra problemstillingen «utbygging versus vern». Vi fokuserer på sentrale konfliktlinjer, på de ulike aktørene og konsekvenser. Vi stiller også spørsmål ved forvaltningens rolle. En målsetning med utstillingen er å gi et innblikk i selve saken, men også å løfte frem dilemmaer og interessemotsetninger som en står overfor ved kraftutbygginger.

Vår utstilling er ikke forskning eller en omfattende presentasjon av alle sider av saken. Vi gir smakebiter fra arkiv og kilder som ikke er publisert før og forsøker å nyansere og utdype en del av norsk vassdrags- og energihistorie.

NVEs egne arkiv og ansatte er sentrale kilder. I tillegg har vi intervjuet «tidsvitner» fra ulike ståsted og posisjoner, samt oppsøkt flere arkiver og samlinger fra før og under utbyggingen, blant annet Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdragets arkiv på Alta Museum og arkivet etter politiaksjonen på Justismuseet.

Vi har gjennom prosjektperioden hatt et nært samarbeid med vår designer, Design Container.

Nettutstillingen er en integrert del av den fysiske vandreutstillingen. Vandreutstillingen har blitt vist på norske museer fra mai 2018, vandringen avsluttes mai 2021 på Rørosmuseet. Etter hvert skal utstillingen bli en permanent del av Kraftmuseet i Tyssedal. Anno Norsk skogmuseum og Kraftmuseet har begge utviklet undervisningsopplegg med utgangspunkt i Kampen om Alta. Under fanen «Elevoppgåver» ligger oppgaver fra Kraftmuseet.

Prosjektgruppe
Prosjektgruppen er en tverrfaglig sammensatt gjeng fra NVE, Anno Norsk skogmuseum og Kraftmuseet.

Sidsel Hindal, NVE - prosjektleder
Unn Yilmaz Eide, NVE
Ingvild Herberg, Anno Norsk skogmuseum
Gudrun Høverstad, NVE
Gry Linderud, Anno Norsk skogmuseum
Daniel Ellingsen Lund, NVE - webutvikler
Lise Cats Myhre, Anno Norsk skogmuseum
Dag Endre Opedal, Kraftmuseet
Christine Snekkenes, NVE
Stig Storheil, NVE
Frode Sørskaar, NVE

Elvebåt i Altaelven fra fugleperspektiv med drone — Prosjektgruppen i elvebåt Prosjektgruppen i elvebåt 08.09.2016 Foto: Dag Endre Opedal, Kraftmuseet

Styringsgruppe
Stig Hoseth, Anno Norsk skogmuseum
Knut Markhus, Kraftmuseet
Siri Slettvåg, NVE

Hvis du ønsker å komme i kontakt med oss så send en e-post.

Alta-saken er den mest omstridte kraftutbyggjinga i norsk historie. Vi ønskjer no at elevane gjer seg kjent med saka via nettutstillinga.

Individuelle oppgåver:

Løys desse oppgåvene og svar på spørsmåla med utgangspunkt i nettutstillinga Kampen om Alta

Les deg opp på kva Altasaken var under hendelsesforløp

Kva var argumenta for utbyggjinga?
Kva var argumenta mot utbyggjinga?
Kven stod for dei ulike sidene i saka?
Kva verkemiddel tok motstandarane av utbyggjinga i bruk?
Kva rolle spelte media i Alta-saken?

Gå til persongalleriet og velg deg ut ein person som var for utbyggjinga og ein person som var imot som du les deg særleg opp på. Presenter dine personar og personane sine synspunkter for sidemannen. Begrunn valet ditt, kvifor valde du desse personane?

Kven er det som har laga nettutstillinga? Har det noko betydning?

Vi takker alle våre informanter og samarbeidspartnere som har vært rause med å dele erfaringer, kunnskap, foto og gjenstander.

Tor Inge Akselsen
Kjartan Andersen
Ola Brekke
Erling Diesen
Johan Eira
Arve Elvebakk
Per Einar Faugli
Per Flatberg
Rune Flatby
Elisabeth Flåtten
Oddvar Fossheim
Norunn Grande
Oddny Furunes Gumaer
Leif Ernst Karlsen
Ole Kallelid
Johs Kalvemo
Per F. Olsen
Mari Narjord
Anders Neraal
Yngve Nilsen
Marthe Cecilie Pramli
Børre Rognlien
Ole Bull Romsdal
Magnar Skaret
Ivar Sæveraas
Roar Sæbø
Arvid Sveen
Lars Thue
Per Johan Tømmeraas
Kristian Valen
Kjell Wilhelmsen
Magnhild og Gunnar Aarstein

Alta kraftverk
Alta Museum
Gyro AS
Justismuseet
Nasjonalbiblioteket
Naturvernforbundet
Norsk Teknisk Museum
NRK
Oslo Museum

En stor takk rettes også til alle kolleager i NVE, Anno Norsk Skogmuseum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som har bidratt til gjennomføring av prosjektet.

Litteratur

Abrahamsen, J. (1972). Naturvern og vassdrag. Oslo : Universitetsforl.

Alta laksefiskeri interesseselskap. Lokalisert på Verdensveven 22.04.2018: https://lakseelver.no/nb/alta-laksefiskeri-interessentskap/about

Angell, S.I. & Brekke, O.A. (2011). Frå kraft versus til miljøvenleg energi? : norsk vasskraftspolitikk i eit hundreårsperspektiv. Oslo : Rokkansenteret

Arnesen, G., Westergaard, K. B., Elven, R., Engelskjøn, T., Alm, T. & Elvebakk, A. (2011). Handlingsplan for fem karplanter antatt truet av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget 2011-2015. Vadsø : Fylkesmannen i Finnmark

Artsdatabanken. (2011). Masimjelt. Lokalisert 22.02.2018 på Verdensveven: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark196.pdf

Aabakken, R. og Myrberget, S. (1975). Registrering av fugler og pattedyr i planlagte reguleringsområder i Alta-vassdraget. Trondheim : Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk

Aandahl, A. (1974). Altaprosjektet: Fiskeribiologiske forundersøkelser 1972 og 1973. Innlandsfiske. Tromsø : Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk

Bjørklund, I. [2000]. Sápmi : en nasjon blir til : Framveksten av samenes nasjonale fellesskap. Tromsø : Tromsø museum

Berge, L. (1973). Økonomisk betydning av lakse- og innlandsfiske i Altafjorden, Altaelva og en del innlandsvatn i Alta og Kautokeino kommuner. Tromsø : Konsulentene for ferskvannsfisket i Finnmark

Bergh, T.B. & Eriksen, K.E. (1998). Den hemmelige krigen : overvåking i Norge 1914-1997. Oslo : Cappelen

Bjørsvik, E., Nynäs, H. & Faugli, P.E., (2013). Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo : NVE

Bratholm, E. (2017). Norges fotoalbum 1970-1979. Oslo : Font

Dalland, Ø. (1994). Altakrønike : en innfallsport fra og til “Demningen” : linjer, motiver, nettverk, hendelser og resultater i Altasaken. Karasjok : Davvi Girji

Eie, J.A. (2016). Miljøhensyn inn i norsk vassdragsforvaltning 1963-2014. Oslo : NVE

Flury, R. og Dalenson, T. (1991). Alten, the story of a salmon river. Berkhamsted : Laurence Viney Ltd.

Hillestad, K.O. [1993]. Alta kraftverk i landskapet = The Alta power plant and the landscape. Oslo : NVE

Hjorthol, L.M. (2006). Alta : kraftkampen som utfordret statens makt. Oslo : Gyldendal

Koren, C.W.R. [1981]. Altahøringen : foredrag og diskusjoner fra Altahøringen 1981. Oslo : Folkeaksjonen

Køber, K. (1981). Alta-utbyggingen har mange sider. Oslo : NVE

Melbye, C.F. (2015). Vekst eller vern? : spørsmålet om utbygging av henholdsvis Veigvassdraget, Dagalifallene og Altavassdraget i et komparativt perspektiv. Oslo : Universitetet i Oslo

Mjøen, J. (1998). Alta kraftlag i støtet 1948-1998 : historien om Alta kraftlag i tekst og bilder. Alta : Alta kraftlag

Moen, J. & Sivertsen, S. [2007]. Et kraftmarked blir til : et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen. Oslo : NVE

Nilsen, Y. & Thue, L. (2006). Statens kraft 1965-2006 : miljø og marked. Oslo : Universitetsforl.

Nilsen, Y. (2010). Landskapsarkitekten Knut Ove Hillestads virksomhet ved NVE 1963-1990. Oslo : NVE

Norge, Olje- og energidepartementet. (1978). Om statsregulering av Altavassdraget i Finnmark. Oslo : Olje- og energidepartementet

Norge, Olje- og energidepartementet. (1980). Om regjeringens arbeid med gjennomføringen av Stortingets vedtak om utbygging av Altavassdraget. Oslo : Olje- og energidepartementet

Norge, Olje- og energidepartementet. (1987). Olje og energi i ti år 1978-88 : en jubileumsbok om Olje- og energidepartementet. Oslo : Olje- og energidepartementet

Norges Lover (1983). Forskrift om fredning av Masimjelt (Oxytropis deflexa) og Purpurkarse (Braya purpurascens). Lokalisert 13.11.2017 på Verdensveven: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1983-02-25-512

Norges offentlige utredninger. (1978). Finnmarksvidda. Oslo : Universitetsforl.

Norges vassdrags- og energidirektorat. (1973). NVE informerer om kjernekraftverk. Oslo : NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. (1973). Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet. Oslo : NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. [1975]. NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk. Oslo : NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. (1976). Søknaden fra Hovedstyret i NVE til Industridepartementet. Oslo : NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2012). Vann- og energiforvaltning : glimt fra NVEs historie. Oslo : NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. (2016). Miljøhensyn inn i norsk vassdragsforvaltning 1963-2014. Oslo : NVE

Næsje, T.F. (1998). Altalaksen : kultur, kraftutbygging og livsmiljø. Alta : Alta kommune

Parmann, G., (1980). Kampen om Alta : en trusel mot vårt demokrati? Oslo : Dreyer

Pedersen, S., Prestbakmo, H., Richter-Hanssen, E. & Niemi, E. (1994). Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv. Oslo : Statens forvaltningstjeneste

Ryvarden, L. & Tømmeraas, P.J. (1979). Alta-Kautokeinovassdraget. Oslo : Universitetsforl.

Sekne, I. & Thue, L. (2011). De temmet vannet : Statkrafts tekniske kulturhistorie. Oslo : Universitetsforl.

Singsaas, K. (2003). Altasaken. Norsk politihistorisk selskap : Årsskrift 2003, 27-40.

Skarning, N.G. (2006). Politiets Alta-aksjon i 1981, teknikk, taktikk, løsninger og opplevelser etc. Norsk politihistorisk selskap : Årsskrift 2006, 30-43.

Skjold, D.O. (2006). Statens kraft 1947-1965 : For velferd og industri. Oslo : Universitetsforl.

Thue, L. (1996). Strøm og styring : norsk kraftliberalisme i historisk perspektiv. Oslo : Ad Notam

Thue, L. (2003). For egen kraft : kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887-2003. Oslo : Abstrakt

Tvedt, K. A. (2016). Olav Gjærevoll. Lokalisert 13.11.2017 på Verdensveven: https://snl.no/Olav_Gjærevoll

Tømmeraas, P. J., (1994). Konsekvensundersøkelser på rovfugl og kråkefugl 1982-93 i forbindelse med kraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget. Trondheim : Universitetet i Trondheim

Ugedal, O., Næsje, T.F., Thorstad, E.B., Saksgård, L., Jensen, J.L.A., Chittenden, et al. (2010). Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2009. Trondheim : Norsk institutt for naturforskning

Ugedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. (2016). Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva : Samlerapport for 2011- 2015. Trondheim : Norsk institutt for naturforskning

Muntlige kilder

Akselsen, T.I. & Rognlien, B., intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Aarstein, M. & Aarstein, G., demonstranter, intervjuet i Digermulen, Nordland, 2017.

Brekke, O., anleggsleder (NVE - Statkraftverkene), Karlsen, L. E., prosjektleder (NVE - Statkraftverkene), Sæbø, R. (NVE - Statskraftverkene) & Fossheim, O., leder av Konsesjonskontoret, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Diesen, E., generaldirektør (NVE), intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Eira, J., elvebåtutleier, samtale i Alta, 2016.

Elvebakk, A., botaniker, intervjuet i telefonsamtale, 2017.

Faugli, P.E., intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Flatberg, P., informasjonsleder i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Flatby, R., leder for konsesjonsavdelingen (NVE), intervjuet i NVEs lokaler, 2018.

Grande, N., aksjonist og ansatt i Folkeaksjonen, intervjuet på Anno Norsk skogmuseum, 2017.

Gumaer, O.F., aksjonist, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Kallelid, O., doktogradstipendiat (UiS), intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Kalvemo, J., journalist i NRK radio, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Nilsen, Y., historiker og forfatter, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Neraal, A., medlem av Natur og ungdom, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Romsdal Bull, O., ansatt ved Alta kraftverk, intervjuet i Alta, 2017.

Sæveraas, I., ansatt i Natur- og landskapsavdelingen (NVE), intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Thue, L., historiker og forfatter, intervjuet i NVEs lokaler, 2017.

Tømmeraas, P.J., forsker, inetvjuet i telefonsamtale, 2017.

Andre kilder

Arkiv:

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
Naturvernforbundet
NVE
Riksarkivet (FOSAM-interjvuer)
Statkraft

Aviser og tidsskrift:

Aftenposten
Altaposten
Bergens Tidende
Charta 79
Dagbladet
Finnmarks Dagblad
Fossekallen
Klassekampen
Miljømagasinet
Norsk Teknisk Ukeblad
Ny tid
Vårt land

Medier:

NRK radio og TV

Nettressurser:

DigitaltMuseum
Guovdageainnu meahcceguovddáš (Kautokeino natursenter)
Store Norske leksikon
Vasskrafta.no
Wikipedia

Lavvo til høyre, kraftmast i midten og konturen av demonstranter til venstre — Lavvo og kraftmast i Detsika Lavvo og kraftmast i Detsika. Demonstrasjon mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Lavvo i den første protestleiren i Detsika sommeren 1979 Sommeren 1979 Foto: Helge Sunde, Samfoto/Scanpix

Hva er Alta-saken?

Den mest debatterte vannkraftutbyggingssaken i Norge. Var den gjennomslaget for miljøsaken i Norge? Og markerte den slutten for "kraftsosialistene" som bygget landet etter krigen? Det er mange beskrivelser av og synspunkter på Alta-saken, med alle dens avskygninger og konsekvenser. Men hva var Alta-saken helt konkret?

Det var en:

utbygging av et elvekraftverk i Alta-Kautokeino-vassdraget i Finnmark på 1980-tallet, med Altadammen som det synlige landemerket
ingeniørbragd, med en dam tilpasset miljø og omgivelser
utbygging i Nord-Europas største canyon
utbygging i en av Europas beste lakseelver
utbygging midt i den samiske befolkningens kjerneområde
sak og en kamp med mange ulike konflikter og aktører - en sak uten enkle ”svar”
kamp som utspilte seg på 1970-tallet - i en omfattende brytningstid
kamp hvor NVE og Folkeaksjonen mot utbygging var blant hovedaktørene
kamp mellom to verdenssyn – mellom de som skulle bygge landet med vannkraft og de som ville verne naturen for fremtiden
kamp hvor fakta sto mot fakta
sak med de store følelser – frykt, stolthet, prestisje
kamp ført i det politiske miljøet, i media, rundt kjøkkenbordet og i offentlige demonstrasjoner
kamp hvor sivil ulydighet ble tatt i bruk av folket
kamp hvor staten satte inn 600 politi mot demonstrantene i Alta
kamp hvor de færreste var likegyldige – en kamp som var større enn oss selv
kamp som førte til økt bevissthet om miljøkonsekvenser ved kraftutbygginger
kamp som førte til økte rettigheter for den samiske urbefolkningen

Altasaken forklart av Folkeaksjonens informasjonsleder Per Flatberg og politimester i Vest-Finnmark politidistrikt, Einar Henriksen. Produsent: NRK/Gyro AS

Det lyste oransje mot oss. Vi var omkranset av storblomstrede tapeter, det kunne simpelthen ikke bli nok mønster. Bilene var små – uten sikkerhetsseler i baksetet. På kassetten gikk det i Øystein Sunde, Pippi Langstrømpe, Abba, Tina Turner, David Bowie, Tom Jones – og Gro Anita Schønn med «Eviva Espana» og «En enkel sang om frihet». Frihet til hva? – frihet fra den kalde krigen, angsten for atomvåpen og frihet til å være annerledes, til å dra til Syden og til å handle i butikken etter klokken fem.

Vi var slankere, klærne var enten røde, blå, grønne, brune, gule – ensfargede – eller de var rutete. Rosa var forbeholdt diskostjerner i New York eller skuespillerne i «Hair». Menn var menn med skjorte og slips – i hvertfall de eldre byråkratene, politikerne og næringslivstoppene. Butikkene var få og det var slett ikke mulig med nettshopping. Men minibanken kom i 1977, i hvertfall i Oslo. Et sjekkheftet var kjekt å ha.

Vi fikk begrepene ”rødstrømpe” 1971 og ”den myke mann” i 1978. Jernkvinnen Maragret Thatcher trådte inn på den storpolitiske arenaen i 1979. Kong Olav var vår konge, mens det var like før Gro og Kåre ble de fremste politiske kjendisene. Anders Langes parti (nå kjent som Fremskrittspartiet), SV, AKP og RV ble alle dannet.

Debatten om EF var blodig alvor – det samme var ”Watergate” i USA og motstanden mot krigen i Vietnam. Bader Meinhof var de fryktede terroristene.

I hjemmet fikk vi kombiskap, pizzaen gjorde sitt inntog, kabarét var de voksnes favoritt – mens de unge hang ved kiosken, fikk sitt eget TV-program ”Halvsju” – og begynte å leie movieboks. Friterte bananer og banasplit var det store om du en sjelden gang var på restaurant. Familien var samlet rundt mandagsfilmen, onsdagens komikveld og detektimen med ”Columbo” og ”Derrick” på fredager. På skolen måtte alle ha heimkunnskap, men i håndarbeidstimene sydde jentene røde forklær og guttene blå. Fotball var guttas greie, selv om jentefotball ble introdusert i 1975. Kvinnene måtte kjempe for å få løpe Holmenkollstafetten, og Anja Breien gjorde opprør med filmen ”Hustruer”. Og i 1978 fikk vi loven om selvbestemt abort.

Vi ante ikke hva ”Pride” var – homofili var et ikke-tema for folk flest, og mannlig homofili var forbudt frem til 1972.

Mens demonstrasjonene og folkets røst kom stadig mer til uttrykk, ble vi rikere og rikere – oljen var det nye gull. Norge hadde vunnet i et ”lotteri” vi ikke forsto dimensjonene av. Fra 1970 til 1980 ble det nesten en tredobling av gjennomsnitllig årsinntekt – fra kr 30 760 til kr 86 320.

Oljekrisen i 1973 fikk landet nesten til å stå stille, mens Alexander Kielland-ulykken i 1980 virkelig brakte alvoret inn over Norge.

Avisene bruker ordet olje mer enn 350 000 ganger i perioden 1968-1982. Og journalistene lar også de nye begrepene miljø- og naturvern bli en viktigere del av sitt vokabular. Vi - både unge og eldre – engasjerte oss stadig mer for våre omgivelser med debattene om og en sterk motstand mot EF, atomkraft og Alta som de tre største sakene. Konflikten om Alta-utbyggingen topper seg i overgangen fra 1970-årene – tiåret da Norge virkelig ble moderne – og til 1980-årene preget av blå jappetid og liberalisme, slutten på NRK-monopol og et samfunn der vi var litt mindre like hverandre og hvor pasteller, stone-washed jeans og høyt hår inntok kafeene med C. Et samfunn hvor vi fikk vår første kvinnelige statsminister i 1981 og hvor ungdom og urfolk virkelig begynte å gjøre opprør.

Intro til Halvsju Intro til Halvsju Skaper: NRK

NVE is responsible for contributing to the preservation and dissemination of the water and energy sector's cultural monuments and history. We do this work through a formal collaboration with Anno Norsk Skogmuseum and Kraftmuseet - Norsk Vasskraft og Industristadmuseum in the form of the “Museumordningen” (the museum scheme).

In the period autumn 2016 to spring 2018, the museum scheme has worked with an online exhibition and a physical traveling exhibition about the development of the Alta-Kautokeino river. The development has become a case study in Norway with regard to the need for power versus environmental conservation, indigenous peoples’ rights, and cultural heritage protection. The Alta conflict stretched over a long period, from the project’s conception in 1968 to the completion of the power plant in 1987. 2017 marked 30 years since the power plant was put into ordinary operation.

Much has been said, written and disseminated about the Alta conflict in the form of newspaper articles, books, photographs, documentaries, art and more. We highlight the struggle for Sami rights, though it is not our primary focus.

Our wish is to shed light on the theme of "development versus protection." We focus on key lines of conflict, on the various actors and consequences. We also question the role of the administration. One goal of the exhibition is to provide an insight into the conflict itself, but also to highlight dilemmas and conflicts of interest that one faces in power developments.

Our exhibition is not research or a comprehensive presentation of all aspects of the case. We provide samples from archives and sources that have not been published before and try to add nuance and depth to a part of Norway’s water and energy history.

NVE's own archives and employees are key sources. In addition, we have interviewed “witnesses” from various points of view and positions, as well as visited several archives and collections from before and during the development, including the archive at Alta Museum and the archive at the Justice Museum.

During the project period, we have worked closely with our designer, Design Container.

The online exhibition “Kampen om Alta” is an integral part of the physical traveling exhibition. The traveling exhibition was shown at Norwegian museums between May 2018 and May 2021. The exhibition will become a permanent part of the Kraftmuseet in Tyssedal. Anno Norsk Skogmuseum and Kraftmuseet have both developed teaching programs based on “Kampen om Alta.” Student activities from the Kraftmuseet can be found under the tab «Elevoppgaver».

What was the Alta conflict?

The most controversial hydropower development case in Norway. Was it the breakthrough for the environmental movement in Norway? And did it mark the end of the “kraftsosialistene” who built the country after the war? There are many descriptions and views of the Alta conflict, with all its nuances and consequences.

But what exactly was the Alta conflict?

There was:

the development of a hydroelectric power plant in the Alta-Kautokeino river in Finnmark in the 1980s, with the Alta dam the most visible component on the landscape

an engineering feat, with a dam tailored to the environment and surroundings
development in Northern Europe's largest canyon
development of one of Europe's best salmon rivers
development in the middle of the Sami population's core area
disagreement and a conflict with many different conflicts and actors - a case without simple “answers”

a struggle that took place in the 1970s - in an extensive turning point
a situation where NVE and Folkeaksjonen mot utbygging were among the main players
a battle between two worldviews - between those who were to strengthen the country with hydropower and those who wanted to protect nature for the future
a situation where facts stood against facts
a case with big emotions - fear, pride, prestige
a debate waged in politics, in the media, around the kitchen table and in public demonstrations
a cause in which people turned to civil disobedience

a fight in which the state deployed 600 police against the protesters in Alta
a cause in which few were indifferent - a struggle greater than ourselves
a conflict that led to increased awareness of the environmental consequences of power developments
a struggle that led to increased rights for the Sami indigenous people

The Alta conflict began in the 1970s, a time of profound changes in Norway. In addition to the political and social changes that rocked other world powers at this time, Norway also experienced sudden wealth following the discovery of oil. The following text provides context and evokes the atmosphere of this era of upheaval.

It shone orange towards us. We were surrounded by wallpaper covered with huge flowers, there simply could not be enough pattern. The cars were small - without seat belts in the back seat. The cassette featured Øystein Sunde, Pippi Longstocking, Abba, Tina Turner, David Bowie, Tom Jones - and Gro Anita Schønn with “Eviva Espana” and “A simple song about freedom.” Freedom to what? Freedom from the Cold War, the fear of nuclear weapons and the freedom to be different, to go to the south and to shop in the store after five o'clock.

We were thinner, the clothes were either red, blue, green, brown, yellow - solid color - or they were checkered. Pink was reserved for disco stars in New York or the actors in “Hair.” Men were men in shirts and ties - at least the older bureaucrats, politicians and business leaders. The shops were few and online shopping wasn’t even a concept. But the ATM came in 1977, at least in Oslo. A checkbook was nice to have.

We got the terms “rødstrømpe” in 1971 and “den myke mann” in 1978. The iron woman Margaret Thatcher entered the big political arena in 1979. King Olav was our king, and it was just before Gro and Kåre became the leading political celebrities. Anders Lange's party (now known as Fremskrittspartiet), SV, AKP and RV were all formed.

The debate about joining the EF was deadly serious - so was the "Watergate" in the United States and the opposition to the war in Vietnam. Baader Meinhof were the feared terrorists.

At home we got combi cabinets, pizza made its entrance, cabaret was the adults' favorite - while the young people hung out at the kiosk, got their own TV show “Halvsju” - and started renting a VCR and movies. Fried bananas and banana split were great for those rare visits to a restaurant. The family was gathered around the Monday movie, Wednesday's comedy night and the detectives “Columbo” and “Derrick” on Fridays. At school, everyone had to have home ec, but in the handicraft lessons, the girls sewed red aprons and the boys blue. Football was the boys’ thing, even though girls' football was introduced in 1975. The women had to fight to run the Holmenkoll relay, and Anja Breien rebelled with the film “Wives”. And in 1978 we got the law on self-determined abortion.

We had no idea what “Pride” was - homosexuality was a non-topic for most people, and male homosexuality was banned until 1972.

As the demonstrations and the voice of the people became more and more pronounced, we became richer and richer - oil was the new gold. Norway had won in a “lottery” we did not understand the dimensions of. From 1970 to 1980, there was almost a tripling of average annual income - from NOK 30,760 to NOK 86,320.

The oil crisis in 1973 almost brought the country to a standstill, while the Alexander Kielland accident in 1980 further dampened spirits in Norway.

The newspapers use the word oil more than 350,000 times in the period 1968-1982. And journalists are also making the new concepts of environmental and nature protection a more important part of their vocabulary. We - both young and old - became increasingly committed to our surroundings with the debates about and a strong opposition to the EF, nuclear power and Alta as the three biggest issues. The conflict over the Alta development peaks in the transition from the 1970s - the decade when Norway really became modern - and to the 1980s marked by “jappetiden” (economic deregulation) and liberalism, the end of the NRK monopoly and a society where we were a little less similar and where pastels, stone-washed jeans and high hair occupied the cafes with a “C.” A society where we got our first female prime minister in 1981 and where youth and indigenous peoples really began to revolt.

Saken og konfliktene

Hendelses­forløp

Dokumenter

Konsekvenser

Mediegalleri

To sider - samme sak

Altaposten (2019)

Kviteringer

Milepæler

Unik botanikk

Fauna

Kulturminner

Rettspapirer

Statkraft

Kalender

Alternative energikilder

Politinotater

Plakater

Organisering

Illustrasjoner

T-skjorter

Vurdering av skadevirkninger og ulemper ved utbygging

Kunngjøring om teltforbud

Operasjonsordre nr 1/80

Fuglefaunaen

Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet

NVE informerer om kjernekraft

NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk

Masimjelten sikret

Forskrift om fredning av Masimjelt

Fredning av Masimjelt

NVE-notat om Høyesterettsdom i Altasaken

Høyesterettsdom

Høyesteretts kjæremålsutvalg : kjennelse

"Oppvigler-dom" : Hålogaland lagmannsrett.pdf

Altaposten 18-01-2019 del 1

Altaposten 25-01-2019 del 2

Altaposten 01-02-2019 del 3

Altaposten 08-02-2019 del 4

Altaposten 15-02-2019 del 5

Altaposten 22-02-2019 del 6

Altaposten 01-03-2019 del 7

Altaposten 15-03-2019 del 8

Altaposten 22-03-2019 del 9

Altaposten 17-04-2019 del 10

Statkraft : Alta verkene

Søknad til utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget

Regulering og utbygging av Altavassdraget m.v.

Altautbyggingen informasjoonshefte_2.pdf

Statkraft : Alta kraftverk

Kontrakt, Alta kraftverk

Søknad om varig manøvreringsreglement Alta kraftverk

Hva er Alta-saken?

Hendelsesforløp