Konsekvensene

Så langt som tilbake til 1910-1912 finner man de aller første tanker om en mulig utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen opprettet. Vassdrags- og energiforvaltningen samlet i en etat.

Vettisfossen i Øvre Årdal i Indre Sogn ble fredet i henhold til lov om naturfredning av 1910.

NVE legger fram ulike foreløpige utbyggingsalternativ for Alta-Kautokeinovassdraget for å møte et økende kraftbehov i Finnmark. Det var ikke første gang staten vurderte utbygging i området, men nå er planene blitt mer konkrete. Et av forslagene innebærer neddemming av Masi, en samisk bygd ved Kautokeinoelva, mellom Alta og Kautokeino med ca 400 innbyggere. Forslaget om å sette Masi under vann møter sterk motstand og beboerne sier klart ifra om at de ikke kommer til å flytte frivillig når Stortingets kommunalkomité besøker Alta.

Strid om utbygging av Aurlandsdalen. Norges første store, nasjonale konfrontasjon mellom mellom naturvern- og utbyggingsinteresser.

Organisasjonen "Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi" dannes 15. august 1970. Aksjon mot utbygging av Mardøla-vassdraget – første bruk av sivil ulydighet i naturvernsak. I oktober kunngjør NVE offisiell utbyggingsplan. Det europeiske naturvernåret.

NVE arrangerer orienteringsmøte om utbygging av Alta-kautokeinovassdraget.

8. mai 1972 får regjeringen et eget departement for å ivareta blant annet landets naturressurser og kulturminner på best mulig måte. Departementet er det første i sitt slag i verden, botaniker og tidligere motstandsmann Olav Gjærevoll fra Tynset blir utnevnt som første statsråd. Gro Harlem Brundtland overtar som miljøvernminister i årene 1974 til 1975. I denne perioden kartlegges natur- og miljøkonsekvenser ved en utbygging av Alta Kraftverk. I september 1972 stemmer det norske folk nei til EF (De europeiske fellesskapene var navnet på det som nå er Den europeiske union - EU)

Stortinget vedtar varig vern av Masi. Stortinget vedtar at NVE skal fortsette med planlegging av kraftutbygging i Alta-Kautokeinovassdraget.

NVE sender første søknad om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget til Miljødepartementet. Hovedstyret i NVE drar på befaring til i Alta.

NVEs sterke generaldirektør Vidkunn Hveding går av etter syv år. I 1981 blir han olje- og energiminister for Høyre.  Tidligere statsskretær fra AP, Sigmund Larsen, overtar som generaldirektør. Naturvernforbundet klager NVE inn for Sivilombudsmannen på grunn av saksbehandlingsfeil.

Kommunestyrene i Alta og Kautokeino går mot utbygging, men Fylkestinget i Finnmark går inn for utbygging. NVE sender en revidert utbyggingssøknad til Olje- og energidepartementet.

Kommunestyrene i Alta og Kautokeino fastholder sine vedtak mot utbygging til tross for redusert utbyggingsplan fra regjeringen.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget dannes. I november vedtar Stortinget Altautbyggingen med stort flertall. Stortinget vedtar lov om reindrift og lov om kulturminner. Avgiften på elektrisk kraft øker.

Sommeren 1979 arrangeres det en sommerleir for motstandere av kraftverkutbyggingen på det lille stedet Detsika i Alta. Hensikten er å samle naturvernforkjempere fra hele landet og være en beredskapsleir for eventuelle aksjoner som måtte komme. Leiren ble et samlingssted for 6 500 deltakere fra 20 land. Kjente navn som den kanadiske visesangeren Buffy Sainte-Marie, svenske Michael Wiehe, finske Nils-Aslak Valkeapää, Hans Rotmo og Jack Berntsen er blant artistene som opptrer denne sommeren. Klart for byggestart av Alta kraftverk etter at Stortinget vedtar saken for andre gang. Norges naturvernforbund stevner deretter Staten inn for Alta hereddsrett, krever at utbyggingsvedtaket kjennes ugyldig pga. feil i saksbehandlingen.

I januar beslutter regjeringen at anleggsvirksomheten skal starte opp igjen etter rettsaken. Dette faller ikke i god jord hos aksjonistene. Over 1 000 forfrosne demonstranter lenker seg fast på anleggsveien opp mot den planlagte demningen. Politifolk fra hele Norge, 600 totalt, blir sendt til Alta for å stanse dem. I bitende kulde den 14. januar aksjonerer politiet mot demonstrantene på Stilla, det som senere har blitt kjent som Nullpunktet. Over halvparten av demonstrantene blir arrestert og bøtelagt. 24.januar innleder en gruppe samer en ny sultestreik, en sultestreik som pågår en måned. 4. februar blir Gro Harlem Brundtland Statsminister etter at Odvar Nordli går av på grunn av sykdom. På slottsplassen møtes hun av samekvinner som to dager senere okkuperer statsministerens kontor i et døgn. Kvinnene krever at anleggsvirksomheten stoppes, men den ferske statsministeren kan ikke love noe som helst. Etter 18 timer blir kvinnene fjernet av politiet. Den 25. februar blir anleggsvirksomheten stoppet på nytt. Denne gangen på grunn av manglende kulturminneundersøkelser. Regjeringen må få vurdert om anleggsvirksomheten er i strid med kulturminneloven.

Januar: Folkeaksjonen legges ned. Februar: Enstemmig dom i Høyesterett – stortingsvedtak om utbygging er gyldig. NVE får kritikk for saksbehandlingfeil. September: Anleggsveien er ferdigstilt, og selve utbyggingen starter opp.

Fire ledere i Folkeaksjonen dømmes etter oppviglerparagrafen til høye bøter og betinget fengsel.

Kraftverket settes i ordinær drift i mai, markeres med offisiell åpning i september. Stortinget vedtar sameloven, som fører til opprettelse av Sametinget og grunnlovfestet vern av samisk språk og kultur.

Det første folkevalgte Sametinget åpnes av kong Olav.

Gro Harlem Brundtland uttaler i et intervju med Vårt Land at «Alta var unødvendig». Sitatet vekker stor oppmerksomhet siden hun selv var med å vedta utbyggingen.

Fra 1987 og frem til 2010 ble Alta kraftverk driftet etter et midlertidig plan. Dette ble gjort både for å innhente kunnskap, og for å utvikle en best mulig driftsstrategi for sikre laksens miljø i elva. Først i 2010 ble et varig driftsplan for kraftverket vedtatt av regjeringen.