Overvåking gjøres både automatisk og manuelt. Langs elvebredder og innsjøer ligger det rundt 600 målestasjoner for vannføring — hjertet i datainnsamlingen. Stasjoner som krever årlig tilsyn. Hydrolog Frode Thorset Kvernhaugen fra NVE er en av dem som stadig er ute i felt for å sikre at vannmålingene ikke stopper opp. Vi har spurt ham om livet som felthydrolog.
Hvordan er en arbeidsdag som felthydrolog? Hva gjør du?
— Hovedoppgaven vår er å sørge for at målestasjonene fungerer og gir korrekte data.
— Det er litt vanskelig å beskrive en normal arbeidsdag. Det mest beskrivende er vel at det er mye variasjon! På kontoret er det enten planlegging av neste feltreise, etterarbeid fra forrige feltreise eller kontroll av data fra målestasjonene vi har ansvaret for.
— Når vi er ute på feltarbeid er det gjerne ganske lange arbeidsdager med mye bilkjøring, litt båtkjøring og noen fine fjellturer med tung sekk.
«En svipptur med helikopter i ny og ne, litt skru og mekke. Ofte iskaldt på fingre og tær, men noen ganger altfor varmt.» Frode Thorset Kvernhaugen, felthydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat, 2021
— Alle målestasjonene våre blir besøkt minst en gang per år, en årskontroll. Da sjekker vi at alt er som det skal være. At alle målesensorer viser rett verdi. At solcellepanel, batteri, sikringer og ledninger er uten skader.
— Så gjør vi en vannføringsmåling. Vi har flere metoder. Vi velger utstyr og målemetoder ut fra forholdene i elva. Bredde, dybde, vannhastighet og grad av turbulens er de avgjørende faktorene. Samme elv og målestasjon kan gjerne kreve to eller tre forskjellige målemetoder avhengig av om det er tørkeperiode eller flom.
En hydrologisk målestasjon er en innretning for å måle vannstand i innsjø eller elveløp, også kalt avløpsstasjoner. Målingene foretas enten via en flottør i kum eller via en sensor plassert i vannet. Den målte vannstanden danner grunnlag for beregning av vannføring, eller tilsig.
Stasjonsnettet består også av snøputer, grunn- og markvannstasjoner og urbanhydrologiske stasjoner. Et stort antall stasjoner er tilgjengelige på NVEs hjemmesider. Det gjør det mulig å undersøke hvor stor vannføringen er i et av disse vassdragene akkurat nå.
Hvorfor måler dere fremdeles vannføring manuelt? Hvorfor er ikke alt automatisk?
—Det finnes ingen metode for å måle vannføring direkte. All vannføring er omregnet fra en egenskap som kan måles.
— De fleste av våre målestasjoner måler vannstand. Det vil si overflatenivået eller vanntrykket ved et fast dyp ved målestasjonen. Vannstanden måles automatisk og overføres til NVE hver time. Så må vi manuelt finne sammenhengen mellom nivået på det stedet og vannføringen. Formelen kalles vannføringskurve.
Det er viktig at målestasjonen plasseres der sammenhengen mellom overflatenivået og vannføringen vil være fast og stabil i mange år.
—De manuelle vannføringsmålingene gjøres enten ved å måle vannhastighet og tverrsnitt på elva eller ved å tilsette et sporstoff og måle fortynning av sporstoffet der det har blitt helt utblandet i hele elvas bredde.
— Det må gjøres mange målinger for å finne en matematisk sammenheng som er nøyaktig for alle vannføringer. Etter at sammenhengen er funnet gjør vi kontrollmålinger hvert år for å sjekke at vannføringskurven fortsatt stemmer.
Hvordan er det å jobbe når det er flom?
— Det er alltid litt ekstra spennende å måle under flomforhold. Jeg har gjort mange slike målinger. Sikkerhet blir alltid et tema. Vi vil gjerne gjøre så gode målinger som mulig, men det kan være risikabelt å ferdes langs elvebredden eller med båt på en flomstor elv. Alle som skal gjøre slikt arbeid må ha sikkerhetskurs og helst en del erfaring.
Det er gjerne slik at flommer kommer i helga, 1. mai eller i pinsen. Så helt standard 8-16 jobb blir det ikke.
«De beste feltturene er ved snøsmelteflom i store elver. Da er det bare å sette båten på elva og kose seg i vårsola mens båten glir over elva fra bredd til bredd!» Frode Thorset Kvernhaugen, 2021