I møte med vannets veldige krefter blir menneskene små. Årlig går store verdier tapt i møte med de rasende vannmassene. Elva har flommet over før og vil gjøre det igjen. Hvordan kan vi som lever tett på vannet, sikre oss mot naturkreftene?
Flommen som vekket Norge
I begynnelsen av mai 1995 var det ingen som ante hvilke konsekvenser vårflommen dette året ville gi. Flommen som skulle få navnet «Vesleofsen».
Kvelden 2. juni 1995 stod overingeniør Viggo Houmb overfor sin vanskeligste avgjørelse. Norges beste flomverk ved Heradsbygda i Elverum så ut til å briste. Skulle han la Glomma flomme som en flodbølge eller foreta et kontrollert gjennombrudd? Konsekvensen av det siste alternativet var at «bare» 25 gårdsbruk og 2 800 mål jord ville bli oversvømt.
Øyeblikket var nervepirrende; vannet frådet, skuelystne hadde samlet seg, og telefonlinjene var nede. Men beslutningen måtte tas. Erling Diesen, generaldirektøren i Norges vassdrags- og energiverk (NVE), var mannen som ga ordren: Åpne flomvernet! Ole Kristian Solberg og hans gravemaskin ble heltene som gravde den forløsende åpningen og slapp Glomma inn bakveien.
Da jordmasser raste ut, sto Houmb og fryktet at menneskeliv skulle gå tapt.
«De stod sammen om en jobb som hadde vært den tristeste i deres liv.» Andreas Hagen, forfatter , 1995
Når alarmen har gått er målet å minimere konsekvenser for befolkning, næringsvirksomhet og samferdsel. Ansvaret er stort. Bakom mediebildene tas beslutninger på løpende bånd. Noen opplever faglige og personlige dilemmaer. Hva er viktigst å redde? Både på kort og lang sikt.
Ødeleggende krefter
«Dette er det nærmeste Heimevernet kommer krig uten å ta til våpen.» Niels F. Rolsdorph, Heimevernet, 1995
Ordene uttalte Heimevernsmajor Niels F. Rolsdorph etter den omfattende redningsaksjonen i pinsen 1995. Han var operativ leder for rundt 2 000 frivillige i Kirkenær som jobbet døgnet rundt på skift. Der steg Glomma med 12 cm i timen på det verste. Hele 300 000 sandsekker gikk med for å sikre tettstedet.
Den intense innsatsen sto på en uke, mens Veslefosens herjinger preget lokalsamfunnet i lang tid.
Norges største flom i moderne tid gjorde skade for milliarder. Det gjør også dagens store flommer. Flommer griper inn våre liv - påvirker hvor vi kan bygge og bo. De siste 25 år er flere områder utbygd, og vi har enda mer å sikre. Vi som samfunn bruker store ressurser på flomsikring. Dette gjør oss bedre rustet til å møte vannmassene. Likevel er det ikke alltid det nytter — for vannet lytter ikke, det bare tar.
Flom river med seg bygninger, knuser biler, ødelegger mobilnettet og gjør oss strømløse. Nyhetsbildet forteller stadig om flommer som rammer oss rundt om i landet. Elver og bekker går over sine bredder, finner nye veier, vasker med seg jord, store steiner, veier, ledninger og annen infrastruktur.
Hva gjør slike dramatiske hendelser med oss som mennesker?
Ta kontroll over vannet
Ingen forblir uberørt. Men gang på gang viser vi mennesker oss som handlekraftige når det frådende og farlige vannet må bekjempes.
Det gjelder flomofrene. I 1995 måtte rundt 7 000 evakueres, mens mange flere ble rammet på ulike måter. Det gjelder flomdreperne som Viggo Houmb, Ole Kristian Solberg og hans gravemaskin, og alle heimevernssoldatene, sivilforsvaret, brannvesen og frivillige. De som hadde muskelkraft og sandsekker som sine viktigste våpen.
Gravemaskinfører Solberg ble en helt ved at han ledet vannet slik at det ble stoppet av flomverket. For han ble dette også et økonomisk tap da han la sine egne kornåkre under vann.
Ole Kristian Solberg utførte en av de utallige beslutningene som ble tatt gjennom noen få intense dager. Beslutninger som ofte må tas der og da. En flomsituasjon er ikke tiden for lange refleksjoner og diskusjoner. Handling er avgjørende. Under slikt press og med naturkrefter som ikke følger et forutsigbart mønster, kan man ta valg der man ikke vet om konsekvensene blir gode eller dårlige.
Noen ganger kan den ene beslutningen bety redning for enkelte og tragedie for andre.
Katastrofen ble et vendepunkt i nasjonalt beredskapsarbeid
Nivået på medieomtale og kritikk var stort både under og etter storflommen. NVE som ansvarlig etat ble syndebukk. Mangel på informasjon, usikre vannføringsprognoser og upresis flomvarsling var viktige ankepunkt. Burde NVE ha skjønt tidligere hvor omfattende flommen kunne bli? At situasjonen var kaotisk var det ingen tvil om.
«Folk ringte meg hele natten, i ett kjør, og det var alt fra ripsbusker som holdt på å gå i elven [...] til at huset forsvant.» Norges vassdrags- og energidirektorat - ansatt
Mange ble overrasket over hvor fort flommen vokste. Kombinasjonen av mye snø, sen vår og plutselig høy varme er svært farlig. En enorm innsats under flommen avverget det verste scenarioet, høye dødstall. Én person mistet livet.
Den rasende «Vesleofsen» ga politikere, NVE og andre myndigheter en meget sterk vekker om hvilken nasjonal krise flom kan forårsake. En vekker som avdekket store mangler i forebygging og beredskap.
Regjeringen, med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen, tok umiddelbart grep. Året etter kom stortingsmeldingen Om flommen på Østlandet 1995 og kriseberedskap i fred. Den slo fast at Norge trengte mer og bedre forebygging, forskning, informasjon og flomvarsling — og ikke minst en styrket og mer samordnet beredskap.
Budskapet var at Norge ikke ønsket å la seg overmanne av det kraftfulle vannet igjen.
