Den livgivende flommen

Nok en gang renner elva over sine bredder. Det er flom, men er det bare negativt?

Meandersvinger. Leirungsåe ned mot Øvre Leirungen, Jotunheimen, sett fra Knutshø.
Ei levende elv hvor elva både kan flomme over og finne nye elveløp til glede for mange arter. Leirungsåe ned mot Øvre Leirungen, Jotunheimen, sett fra Knutshø. 2012. Foto: Svein Taksdal, NVE
EP03: Frykten for vannet

Flom forårsaker det vi gjerne oppfatter som skader, men det er en naturlig del av elvers liv. Flom sørger for fruktbar jord og livgivende vann til jordbruk. Vårflom fyller opp kraftverkenes vannmagasiner etter vinterens nedtappinger for strømproduksjon. Men det er ikke bare for oss mennesker at flom kan være bra. Flom sørger også for at ei elv fra år til år og tiår til tiår ikke er lik.

Planter og dyr som lever ved elvekanten er tilpasset et miljø i konstant endring. Mange arter er avhengig av flom for overlevelse. Elver som slynger seg fritt gjennom landskap er svært verdifull natur.

Flom vasker, rydder og skaper områder for nytt liv. Sand og grus flyttes slik at skjul, oppvekst- og gyteplasser til fisk som laks og ørret skapes. Kvelende slam fra elvebunnen renses vekk og gir dermed rom for et mangfold av planter, insekter og fisk.

Mindre konkurranse

Flommark er åpne områder som jevnlig står under vann grunnet flom. Trærne blir forhindret i å vokse der, noe som gir rom for mange sjeldne, spesialiserte og lyselskende plantesamfunn. Dette er plantesamfunn som er konkurransesvake og avhengige av flommens forstyrrelser.

Åpen flommark med tilgang til fine sedimenter og mudderbanker er også leveområdet til over 90 trua insektarter. Flom forstyrrer elvekantmiljøet slik at det ikke gror igjen, samtidig som nye åpne flater dannes langs elva.

Elvekantmiljøet med sandbanker ved Paskasaari flomløp i Alta. Billen Elvesandjeger på sandbanke.

Yrende liv

Skog langs større vassdrag som jevnlig oversvømmes kalles flommarkskog. Her vokser gjerne or, hegg og ulike pil- og vierarter. Flommarkskog huser mange arter og har en fugletetthet som kan sammenlignes med tropisk regnskog!

Landskap med en sammensetning av slyngende elver, våtmark, sandbanker, kroksjøer og flomdammer er viktige områder for biologisk mangfold. Slike elveslettelandskap har en natur med en av verdens mest artsrike miljøer med mange både spesielle og trua arter.

Reisaelva går over sine bredder ved flom og tar i bruk gamle elveløp Reisaelva ved normal vannføring med tilhørende nakne sandbanker langs bredden
Reisaelva ved flom, 2010. Foto: NVE.
Reisaelva ved normal sommervannføring, 2009. Foto: NVE.

Dessverre er 85 prosent av verdens våtmarker tapt. Også i Norge er elvesletter ofte drenert, oppdyrket og bebygd. Dette, sammen med flomsikring og kraftverksutbygging, gjør at elver mange steder ikke får flomme slik som før, og når det blir flom skaper det problemer.

Det er de siste årene blitt mer fokus på floms livgivende kraft og naturens egen flomdempende effekt. Flere steder reparerer man nå natur slik at vannet får følge sine naturlige veier og skape rom for liv.