Sidehistorier
Vindkraft gjennom tidene
Norsk vasskraft 1870 - 1920
Folk har alltid brukt krafta fra vinden. Tørking av mat gjorde det mulig for mennesker å lagre mat til senere og gjorde maten lettere å ta med seg. Dette var viktig da menneskeheten spredte seg fra Afrika og ut til alle kontinenter.
Oppfinnelsen av seilet hadde også enorm betydning for handel, kommunikasjon og kolonisering, og har vært med på å forme den verden vi lever i.
Midtøsten, Afghanistan og India var pionerer på teknologi for over 2000 år siden. I disse områdene ble det i mange hundre år før vår tidsregning brukt maskiner drevet av vinden. I tidlige tider var vindmaskinene mest brukt til å male korn for å lage mel og å pumpe opp vann.
I tidlig middelalder dukket vindmøller opp i Europa, pussig nok først til England. Forskere mener at det kan være snakk om to separate teknologier: De vertikalakslede i Asia og de horisontalakslede i Europa. Fortsatt var det maling av korn og pumping av vann som var den viktigste bruken. Men etter hvert tok også folk i bruk vindmaskinene til sagbruk, garverier, kalkbrennerier og andre oppgaver.
Hva med Norge?
Av de mer kuriøse ideene til bruk av vindkraften viser en omtale i norske aviser i 1877. Vindplogen, en maskin som skulle bruke vindkraft til å pløye jorda, ble beskrevet i detalj. Den ble ikke noen suksess, men å lese refleksjonene rundt bruk av vindkraften på den tiden er både morsomt og tankevekkende.
Man hadde maskiner, og man så at vinden var energi. Hvordan kunne man utnytte den og lagre energien?
«... paa Landjorden møder [vinden] Hindringer af forskjellig Art; kunde man opfinde en Maade, paa hvilken man med Fordel kunde opsamle Kraften og benytte den efterhaanden, vilde Vindkraften faa mange Gange større Viktighet paa Landet end paa Søen.» Verdens Gang, 10. november 1877
Hvorfor var det så få vindmøller i Norge?
Vindmøller dukket opp i Norge på midten av 1200-tallet. De var i de neste århundrene hovedsakelig plassert langs kysten fra Østfold til Bergen, gjerne i de større byene. En oversikt over møller i Norge, kjent fra historiske dokumenter, viser noe interessant: I vårt land var bruken av vindens kraft svært lite utbredt sammenlignet med våre naboland. Hvorfor var det slik?
Arkitekten Bjørn Berge, som har gått nøye inn i historikken, mener at én forklaring kan være at Norge ikke hadde egen kompetanse på lage vindmøller. Det var en komplisert oppgave.
Men den kanskje viktigste forklaringen på at vindmøllene ble lite utbredt i Norge finner vi i Norges topografi: Elver, bekker og fosser er noe vi har svært mye av. Så vannets kraft har dekket våre behov for å male korn og drive sager gjennom århundrer.
Strømmen kommer!
I løpet av 1800-tallet møtte vindmøllene kraftig konkurranse etter hvert som dampmaskiner og elektriske maskiner ble utviklet. Populariteten sank merkbart i denne perioden. Men etter at det ble mulig å produsere elektrisitet, fikk vindkraften ny aktualitet: Å lage elektrisitet ved hjelp av vinden!
Mange var entusiastiske for mulighetene som lå i vindkraften. I Adresseavisen i 1894 står en artikkel om «Vinden og Elektriciteten»:
«Man mener at paa dertil egnede Steder vil Vindkraft kunne leveres endog billigere end Vandkraft i elektrisk Form.» Adresseavisen
Den elektriske revolusjonen
Utviklingen av de første vindturbinene for produksjon av elektrisitet skjedde parallelt i Skottland og USA. James Blyth lagde i 1887 en enkel konstruksjon med vinger kledd med stoff for å få lys i sin hytte på østkysten av Skottland.
Omtrent samtidig konstruerte Charles F. Brush en stor og tung turbin i Cleveland, Ohio. Tross størrelsen produserte den bare 12 kilowatt, som i våre dager er nok energi til å drive en gjennomsnittlig husholdning i tre timer!
På 1950-tallet begynte man i Storbritannia å inkludere noen vindturbiner i sitt energinettverk. Imidlertid var det ikke før 1973 og den såkalte oljekrisen at stater begynte å skjønne at oljeressursene ikke varer evig. Da begynte for alvor arbeidet med å lage mer effektive vindturbiner.
Danmark var ett av pionerlandene i denne utviklingen, og Nibe-møllen var en av de første store vindturbinene som effektivt kunne bidra til produksjonen av energi i landet.
De siste tiårene har det eksplodert i antall vindturbiner globalt, for eksempel var antallet turbiner i verden i 2016 340 000, med en årlig vekst på over 20 000.