1877
Eit lys blir tent ved Lisleby Brug i Fredrikstad – det første elektriske lyset i Norge. Dei første kraftverka som kjem på slutten av 1870-talet er drivne av damp. Diskusjonen går: Skal vi satsa på dampkraft eller vasskraft? Vasskrafta vinn.
1882
Senja Nikkelverk byggjer eit lite vasskraftverk i Hamn på Senja hausten 1882. Kapasiteten er på 6,5 kW, og går berre til opplysing av eige anlegg. Dette er det første vasskraftverket i Europa.
1885
Laugstol brug i Skien er det første elektrisitetsverket som sel straum til innbyggarane. Verket er i drift i oktober dette året.
1887
Lova av 1887 gav nasjonale styresmakter meir kontroll med vassdraga.
1891
Hammerfest er den første norske byen som får elektriske gatelys.
1900
Hammeren kraftverk i Oslo kjem i drift som det første vassdrivne kraftverket i hovudstaden. Det leverer elektrisk straum til byen og sporvegen, og utvidar alt i 1901 grunna auka kraftbehov.
1906
¾ av dei utbygde norske fossane er på utanlandske hender, noko må gjerast! Panikklova er eit svar på det norske politikarar opplever som ein kritisk situasjon, og slår fast at utanlandske investorar må søkja om samtykke frå den norske stat for å kjøpa fallrettar.
1907
Svelgfoss I kraftverk. Blir bygd for å sikra kraft til Norsk Hydro sin første salpeterfabrikk på Notodden. Kraftverket er, ved opninga , det største vasskraftverket i Europa.
1908
Tysso I kraftverk leverer elektrisk straum til fabrikkane i Odda i Hardanger. Kraftanlegget blir freda i 2000 som det første i landet.
1909
Heimfall sikrar at fallrettar som private kjøper, skal gå tilbake eller «falla heim» til staten etter ein periode på 60 år.
1911
Vemork kraftverk er på dette tidspunktet største vasskraftverket i verda.
1917
Lova etablerte krav til konsesjon for oppkjøp av både vassdrag og bergverk. Den inneheldt føresegn om heimfall og meir detaljerte obligatoriske konsesjonsvillkår. Industrikonsesjonslova la mellom anna fram at kommunar skulle få direkte økonomiske bidrag i form av konsesjonsavgift.
1920
I 1918 kjøper staten det halvferdige kraftverket Glomfjord i Nordland for å sikra straum til industrien i området. Anlegget er den første store, statlege kraftutbygginga.