Norsk vasskraft 1870 - 1920

Med sine høge fjell og djupe dalar, i kombinasjon med eit vått klima, er Noreg godt eigna for utnytting av vasskrafta.

EP02: Kontroll
Eidefoss. Foto: NVE.

1877

Eit lys blir tent ved Lisleby Brug i Fredrikstad – det første elektriske lyset i Norge. Dei første kraftverka som kjem på slutten av 1870-talet er drivne av damp. Diskusjonen går:  Skal vi satsa på dampkraft eller vasskraft?  Vasskrafta vinn. 

Storvatn dam, Senja
Restene etter Storvatn dam, som hørte til Nikkelverket på Hamn på Senja. Foto: Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverkmuseum.

1882

Senja Nikkelverk byggjer eit lite vasskraftverk i Hamn på Senja hausten 1882. Kapasiteten er på 6,5 kW, og går berre til opplysing av eige anlegg. Dette er det første vasskraftverket i Europa. 

Laugstol bruks bygninger på Eidet mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien, fotografert mot slutten av 1800-tallet.  Vi ser brukets elektrisitetsverk, en to og en halv etasjer høy teglsteinsbygning, til venstre i bildet.  Til høyre for den ligger tresliperiet, en enetasjes bygning, som også er oppført i teglmur.  Helt til høyre, på en tørrmurt avsats mot vassdraget, ligger en liten trebygning i sveitserstil, som huset selskapets kontorer.  I forgrunnen stikker det opp en del luker, som antakelig ble brukt til å regulere gjennomstrømminga av vann far Hjellevannet til Bryggevannet.  Opptakten til etableringa av den virksomheten som de avbildete bygningene huset skjedde i 1873, da trelasthandlerne Nils Kittilsen og Hans Carl Hansen kjøpte «Møller-saga»av sakfører Halv. Paulsens bo.  Eiendommen omfattet egentlig flere gamle sagsteder, som hadde hentet energi fra Bollefossen («Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga»).  For å nyttiggjøre seg eiendommen og vannkrafta som hørte med etablerte de to gründerene et aksjeselskap som de kalte «Laugstol Interessentskab», med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder.  Virksomheten startet med trelastproduksjon, men sagbruket var ikke regningssvarende.  Derfor bestemte generalforsamlinga i Laugstol Interessentskab i 1878 at de skulle satse på utvidelse av et lite tresliperi de hadde hatt gående siden 1874 i stedet.  Bedriften fikk to turbiner og fire slipeapparater.  Ei justering av dammene for Hjellevannet i 1898 gjorde det mulig å utnytte en fallhøyde på 15 ½ fot.  Dette inspirerte til investering i nye turbiner, noe som gav kraft til en betydelig produksjonsøkning.  I 1885 ble Norges første elektrisitetsverk etablert i tilknytning til tresliperiet.  Ambisjonen var i første omgang å skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien.  Etter bybrannen i 1886 ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper.  Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.  Ti år seinere ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper.  Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter.
Laugstol bruks bygninger på Eidet, Skien. Foto: Anno Norsk skogmuseum, Anno – Museene i Hedmark.

1885

Laugstol brug i Skien er det første elektrisitetsverket som sel straum til innbyggarane. Verket er i drift i oktober dette året. 

Feforfvatnet
Feforfvatnet. Foto: Oddvar Fossheim, NVE.

1887

Lova av 1887 gav nasjonale styresmakter meir kontroll med vassdraga.

Hammerfest
Hammerfest. Foto: Syver Roen, NVE.

1891

Hammerfest er den første norske byen som får elektriske gatelys.  

Maskiner i kraftverk.
Maskinhall, Hammeren kraftverk, Oslo. Foto: Unn Yilmaz Eide, NVE.

1900

Hammeren kraftverk i Oslo kjem i drift som det første vassdrivne kraftverket i hovudstaden. Det leverer elektrisk straum til byen og sporvegen, og utvidar alt i 1901 grunna auka kraftbehov.  

Vann som renner over et lite fossefall
Lekumsåa fossefall. Foto: Arne T. Hamarsland, NVE.

1906

 ¾ av dei utbygde norske fossane er på utanlandske hender, noko må gjerast! Panikklova er eit svar på det norske politikarar opplever som ein kritisk situasjon, og slår fast at utanlandske investorar må søkja om samtykke frå den norske stat for å kjøpa fallrettar.

Svelgfoss kraftstasjon
Svelgfoss kraftstasjon, Norsk Hydro. Foto: Fotograf Anders B. Wilse, NVE.

1907

Svelgfoss I kraftverk. Blir bygd for å sikra kraft til Norsk Hydro sin første salpeterfabrikk på Notodden. Kraftverket er,  ved opninga , det største vasskraftverket i Europa.  

Tysso I, kraftstasjon, røyrgate, trallebane
Tysso I kraftverk. Foto: Kraftmuseet.

1908

Tysso I kraftverk leverer elektrisk straum til fabrikkane i Odda i Hardanger. Kraftanlegget blir freda i 2000 som det første i landet. 

Tyssestrengene, Hardanger
Tyssestrengene, Hardanger. Foto: Barthold Henrik Hagemann, Kraftmuseet.

1909

Heimfall sikrar at fallrettar som private kjøper, skal gå tilbake eller «falla heim» til staten etter ein periode på 60 år.  

A/S Rjukanfoss Vemork kraftstasjon
Maskinsal i A/S Rjukanfoss Vemork kraftstasjon, 1911. Foto: Anders B. Wilse, NVE.

1911

Vemork kraftverk er på dette tidspunktet største vasskraftverket i verda.  

Odda Smelteverk, Skalltaket, Hjøllo
Odda Smelteverk, Skalltaket. Foto: Kraftmuseet.

1917

Lova etablerte krav til konsesjon for oppkjøp av både vassdrag og bergverk. Den inneheldt føresegn om heimfall og meir detaljerte obligatoriske konsesjonsvillkår. Industrikonsesjonslova la mellom anna fram at kommunar skulle få direkte økonomiske bidrag i form av konsesjonsavgift. 

Glomfjord kraftstasjon.
Glomfjord kraftstasjon. Foto: Dag Endre Opedal, Kraftmuseet.

1920

I 1918 kjøper staten det halvferdige kraftverket Glomfjord i Nordland for å sikra straum til industrien i området. Anlegget er den første store, statlege kraftutbygginga.