Mellom 1957-1979 ble det bygd og satt i drift syv kraftverk som følge av reguleringen av Tokke-Vinjevassdraget. Det åttende og siste kraftverket, Hogga, ble satt i drift i 1987. Hele 16 magasiner sørger for vann til driften. Vannet magasineres og reguleres ved hjelp av totalt 32 dammer og overføres gjennom til sammen 108 kilometer med tunneler.
Årsproduksjonen for hele reguleringen er 4,4 TWh, noe som dekker det årlige strømforbruket til rundt 200 000 husstander. Det er imidlertid store forskjeller i produksjonen mellom de forskjellige kraftverkene.
Haukeli kraftverk
Kraftverket utnytter fallet fra Vatjern til nederste del av Flothylåi, og ble opprinnelig satt i drift for å forsyne anleggsarbeidet med strøm. Den gamle stasjonen ble revet i 2013 for å gi plass til nye Haukeli kraftverk, som ble satt i drift samme år.
1957
1
5 MW
33 GWh/år
Tokke kraftverk
Tokke var det største kraftverket i Norge da det ble satt i drift. Vannet føres i en 17 kilometer lang tunnel fra Vinjevatn til utløpet i Bandak. Driftssentralen i Tokke var den første til Statkraft som fjernstyrte flere kraftverk. I 2020 fredet Riksantikvaren portal- og kranbygningen.
1961
4
430 MW
2141 GWh/år
Songa kraftverk
Songa ligger ved Arabygdi, i den vestre enden av innsjøen Totak. Det har hovedinntak i Songamagasinet, som i sin tid var Norges største magasin. Songadammen er 1030 meter lang, og var Nord-Europas største steinfyllingsdam. Songa utnytter også vann fra Bitdalsvatnet og Kvikkevatnet.
1964
1
140 MW
575 GWh/år
Vinje kraftverk
Kraftverket ligger i øvre del av Vinjevatn. Vannet føres til kraftverket gjennom en tre km lang tunnel fra Våmarvatn. Våmarvatn får overført vann fra Totak, som er hovedmagasinet. Største brutto fallhøyde er 295 meter.
1964
3
300 MW
1017 GWh/år
Byrte kraftverk
Byrte har inntak i Botnedalsvatn, som har en reguleringshøyde på over 40 meter. Brutto fallhøyde er 295 meter. Vannet skulle overføres til kraftverket gjennom en råsprengt trykksjakt. Da kraftverket ble satt i drift, sprakk imidlertid fjellet i sjakta, og dette førte til store lekkasjer. Sjakta måtte dermed fôres med stål, noe som ble veldig kostbart. Kraftverket kunne først settes i drift ett år senere.
1969
1
25 MW
112 GWh/år
Lio kraftverk
Lio har hovedinntak i Byrtevatn, og utnytter en brutto fallhøyde på 352 meter. Siden elva Tokkeåi og Bandakdeltaet er viktig for fugl og fisk, ble anlegget planlagt med stor sikkerhet mot oljeutslipp. I 2016 sto kraftverket ferdig rehabilitert med blant annet opprusting av turbin, generator, vannvei og nytt kontrollanlegg. Installert effekt økte til 43 MW og årsproduksjonen til 243 GWh.
1969
1
40 MW
225 GWh/år
Kjela kraftverk
Kraftverket har inntak i Førsvatn og utnytter brutto fallhøyde på 185 meter. Førsvatn er også reguleringsmagasin med reguleringshøyde på over 60 meter. Langesæ, Bordalsvatn, Kjelavatn og Ståvatn er andre magasiner som alle kan overføre vann til Førsvatn. Dette gir god regulert kraftproduksjon. Fra 1975 til 1976 økte prisen for kraftverket med ca. 60 millioner.
1979
1
60 MW
218 GWh/år
Hogga kraftverk
Hogga utnytter fallet mellom Bandak og Nomevatn, og var det siste kraftverket som ble satt i drift som følge av Tokkeutbyggingen. Kraftverket har Statkrafts eneste rørturbin, som er en type turbin som benyttes ved fallhøyder på mellom 5-20 meter. Falhøyden til Hogga kraftverk er på 13 meter. Stasjonen ligger like ved inntaket i Flåvatnet.
1987
1
17 MW
84 GWh/år