Tokke kraftverk – et portrett

Ett etter ett ble kraftverkene langs Tokke-Vinjevassdraget bygget ut og satt i drift. Hva skiller egentlig de forskjellige kraftverkene fra hverandre?

Kart som viser kraftverkene i Tokkeutbyggingen.
Kart over de syv første kraftverkene i Tokkeutbyggingen. De oransje linjene er tunneler for overføring av vann. Kart: Unn Eide, NVE.
EP04 Vasskrafta bygger landet

Mellom 1957-1979 ble det bygd og satt i drift syv kraftverk som følge av reguleringen av Tokke-Vinjevassdraget. Det åttende og siste kraftverket, Hogga, ble satt i drift i 1987. Hele 16 magasiner sørger for vann til driften. Vannet magasineres og reguleres ved hjelp av totalt 32 dammer og overføres gjennom til sammen 108 kilometer med tunneler.

Årsproduksjonen for hele reguleringen er 4,4 TWh, noe som dekker det årlige strømforbruket til rundt 200 000 husstander. Det er imidlertid store forskjeller i produksjonen mellom de forskjellige kraftverkene.

Kraftstasjonsbygning sett utenfra
Haukeli kraftstasjon. Foto: Jostein Granli, Statkraft, Vest-Telemark museum.

Haukeli  kraftverk

Kraftverket utnytter fallet fra Vatjern til nederste del av Flothylåi, og ble opprinnelig satt i drift for å forsyne anleggsarbeidet med strøm. Den gamle stasjonen ble revet i 2013 for å gi plass til nye Haukeli kraftverk, som ble satt i drift samme år.

Satt i drift

1957

Antall aggregat

1

Effekt

5 MW

Midlere årsproduksjon

33 GWh/år

Kraftverk med kraftlinjer ved innsjø
Tokke kraftverk.  Foto: Stig Storheil, NVE. 

Tokke kraftverk

Tokke var det største kraftverket i Norge da det ble satt i drift. Vannet føres i en 17 kilometer lang tunnel fra Vinjevatn til utløpet i Bandak. Driftssentralen i Tokke var den første til Statkraft som fjernstyrte flere kraftverk. I 2020 fredet Riksantikvaren portal- og kranbygningen.

Satt i drift

1961

Antall aggregat

4

Effekt

430 MW

Midlere årsproduksjon

2141 GWh/år

Generator i fjellhall
Maskinsal, Songa kraftverk.  Foto: Jostein Granli, Statkraft. 

Songa kraftverk

Songa ligger ved Arabygdi, i den vestre enden av innsjøen Totak. Det har hovedinntak i Songamagasinet, som i sin tid var Norges største magasin. Songadammen er 1030 meter lang, og var Nord-Europas største steinfyllingsdam. Songa utnytter også vann fra Bitdalsvatnet og Kvikkevatnet.

Satt i drift

1964

Antall aggregat

1

Effekt

140 MW

Midlere årsproduksjon

575 GWh/år

Mann foran maskiner i et kraftverk.
Maskinhall, Vinje kraftverk. Foto: Statens filmsentral. 

Vinje kraftverk

Kraftverket ligger i øvre del av Vinjevatn. Vannet føres til kraftverket gjennom en tre km lang tunnel fra Våmarvatn. Våmarvatn får overført vann fra Totak, som er hovedmagasinet. Største brutto fallhøyde er 295 meter.

Satt i drift

1964

Antall aggregat

3

Effekt

300 MW

Midlere årsproduksjon

1017 GWh/år

Generator i fjellhall
Byrte kraftstasjon.  Foto: NVE.

Byrte kraftverk

Byrte har inntak i Botnedalsvatn, som har en reguleringshøyde på over 40 meter. Brutto fallhøyde er 295 meter. Vannet skulle overføres til kraftverket gjennom en råsprengt trykksjakt. Da kraftverket ble satt i drift, sprakk imidlertid fjellet i sjakta, og dette førte til store lekkasjer. Sjakta måtte dermed fôres med stål, noe som ble veldig kostbart. Kraftverket kunne først settes i drift ett år senere.

Satt i drift

1969

Antall aggregat

1

Effekt

25 MW

Midlere årsproduksjon

112 GWh/år

Generator i fjellhall
Maskinsal, Lio kraftverk.  Foto: Jostein Granli, Statkraft

Lio kraftverk

Lio har hovedinntak i Byrtevatn, og utnytter en brutto fallhøyde på 352 meter. Siden elva Tokkeåi og Bandakdeltaet er viktig for fugl og fisk, ble anlegget planlagt med stor sikkerhet mot oljeutslipp. I 2016 sto kraftverket ferdig rehabilitert med blant annet opprusting av turbin, generator, vannvei og nytt kontrollanlegg. Installert effekt økte til 43 MW og årsproduksjonen til 243 GWh.

Satt i drift

1969

Antall aggregat

1

Effekt

40 MW

Midlere årsproduksjon

225 GWh/år

Inngang til kraftstasjon i fjell.
Kjela Kraftverk. Foto: Peltonman.

Kjela kraftverk

Kraftverket har inntak i Førsvatn og utnytter brutto fallhøyde på 185 meter. Førsvatn er også reguleringsmagasin med reguleringshøyde på over 60 meter. Langesæ, Bordalsvatn, Kjelavatn og Ståvatn er andre magasiner som alle kan overføre vann til Førsvatn. Dette gir god regulert kraftproduksjon. Fra 1975 til 1976 økte prisen for kraftverket med ca. 60 millioner.

Satt i drift

1979

Antall aggregat

1

Effekt

60 MW

Midlere årsproduksjon

218 GWh/år

Inngang til kraftstasjon i fjell
Hogga Kraftstasjon.  Foto: Peltonman.

Hogga kraftverk

Hogga utnytter fallet mellom Bandak og Nomevatn, og var det siste kraftverket som ble satt i drift som følge av Tokkeutbyggingen. Kraftverket har Statkrafts eneste rørturbin, som er en type turbin som benyttes ved fallhøyder på mellom 5-20 meter. Falhøyden til Hogga kraftverk er på 13 meter. Stasjonen ligger like ved inntaket i Flåvatnet.

Satt i drift

1987

Antall aggregat

1

Effekt

17 MW

Midlere årsproduksjon

84 GWh/år

Oversikt over landskapet til de første kraftverkene i Tokkeutbyggingen. 3D-animasjon: Unn Eide, NVE.

Utforsk Kraftlandet