Hvor var arkeologene?

Framsynte arkeologer avdekket viktige funn før Tokkeutbyggingen og satte en ny standard for undersøkelser i vassdrag.

To personer står i vannkanten og ser mot to personer i båt som forsøker å legge til.
Arkeologer går i land ved Vesle Beruosen, Vinje. Foto: Kjell Bertheau Johannesen, Kulturhistorisk museum.
EP04 Vasskrafta bygger landet

Utbyggingen av Tokke-Vinje-vassdraget, som startet opp på slutten av 1950-tallet, var det største og mest omfattende kraftprosjektet i landet hittil. Hele vassdraget mellom Hardangervidda og Dalen ble berørt, og store områder ville bli liggende under vann.

Det var ingen kjente arkeologiske kulturminner i det berørte området, men det hadde heller aldri vært utført systematiske, arkeologiske registreringer i Tokke og Vinje. Faren for tap av hittil ukjente kulturminner var stort.

Fem personer sitter i båt på et vann.
Arkeologer i båt på Bitdalsvatn. Foto: Kjell Bertheau Johannesen, Kulturhistorisk Museum.

Inspirert av svenskene

Sverige hadde utført undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygginger siden tidlig på 1940-tallet. I 1948-49 undersøkte arkeologer flere innsjøer i Nord-Trøndelag i forbindelse med utbygginger på svensk side av grensen. Arkeologene fant et stort antall steinalderboplasser ved elvene og innsjøene.

En som ble inspirert av svenskene var arkeologen Anders Hagen, ansatt ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Han satset sin faglige ære på at det måtte finnes spor etter steinalderfolk også i norske vassdrag:

«Hypotesen var enkel; der det fantes mat i eldre tider hadde det også vært folk.»
Anders Hagen, 2002

Ny tolkning av lovverket åpner for undersøkelser

Hagen brukte den ferske Lov om fortidsminner fra 1951 som en brekkstang til å sette i gang omfattende undersøkelser i Tokke-Vinjevassdraget. Loven slo fast at utbygger skal betale for utgraving og sikring av forhistoriske kulturminner som påvirkes av offentlige tiltak. Hagen tolket loven slik at dette også omfattet undersøkelser etter ukjente kulturminner i det berørte området.

Universitetets Oldsaksamling i Oslo fikk oppdraget med å undersøke Tokke-Vinjevassdraget mellom 1958-60. Dette var de første systematiske, arkeologiske undersøkelsene før en kraftutbygging i Sør-Norge. Feltarbeidet ble utført av små grupper med unge studenter ledet av arkeolog Irmelin Martens.

Arkeologenes arbeid ble dokumentert i filmen Et fjelleventyr, som var et samarbeid mellom industriselskapet Atlas Copco, Universitetets Oldsakssamling og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det var Anders Hagen som kom opp med idéen om å lage film, og ifølge ham ble nok ikke det endelige resultatet rent dokumentarisk:

«Det var diktet inn en antydning til både romantikk og dramatikk, der den unge arkeologen og hennes hjelpere gravde i stort tempo for å bli ferdige før boplassene ble oversvømmet av ingeniørens dambygging.»
Anders Hagen, 2002
Klipp fra filmen «Et fjelleventyr», 1961. Filmen dokumenterer (og dramatiserer) de arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med Tokkeutbyggingen. Produsent: Norsk Dokumentarfilm.

Suksess for Hagen

Allerede etter første feltsesong hadde arkeologene funnet 22 steinalderboplasser, de eldste hele 6-7000 år gamle. Antallet funn var større enn det som hittil var kjent fra fjellområdene i hele Sør-Norge. De fleste av disse boplassene lå i strandkanten, og nær elveos med gode fiskemuligheter.

Hagen fikk altså rett i sin hypotese om at det fantes ukjente spor etter fortidens mennesker også langs norske vassdrag. Siden Tokke-utbyggingen har prinsippet om at utbygger skal betale for undersøkelser, blitt lagt til grunn for alle offentlige eller større private tiltak som kan berøre arkeologiske kulturminner.

Landskap med innsjø, åser og fjell.
Store Beruosen, Vrålsbuvatn. Foto: Kjell Bertheau-Johannesen, Kulturhistorisk museum.

Ny ordning for arkeologiske undersøkelser i vassdrag

I 2008 innførte regjeringen den såkalte sektoravgiften for kulturminner. Det vil si at eiere av kraftverk bygd før 1960 betaler en avgift til NVE når de har fått tillatelse til å gjøre nye tiltak i et vannmagasin. Et eksempel på tiltak kan være å utvide magasinet. Størrelsen på avgiften baseres på produksjonen i det aktuelle vannmagasinet.

Sektoravgiften skal bøte på at vassdragene ikke ble systematisk registrert ved utbygging av vannkraft før 1960. Det er Riksantikvaren som forvalter midlene og prioriterer hvilke vassdrag som skal undersøkes arkeologisk.

/episodar/vasskrafta-bygger-landet/