Sidehistorier
Møtet med vindkrafta
Fra vind til strøm
I vindkraftdebatten møter vi et stort persongalleri. Noen personer har klart definerte roller som ordfører, saksbehandler, anleggsarbeider eller demonstrant. For noen er det enkelt å velge side, for eller mot. For andre er det vanskelig, og i enkelte roller skal en være så objektiv som mulig. Ordskiftet har avdekket stort engasjement, med mange synspunkter og følelser.
Portrettene under er ikke ekte personer. De er basert på samtaler og omtaler.
Ungdom mot vindkraft
Somrene på familiehytten i fjellet har gitt henne både en sterk interesse for natur, men også kunnskap om hvor avhengig vi er av naturen. Og hvor sårbar den er. Hun vet godt at vindkraft er fornybar, men det kan ikke oppveie for de store inngrepene i naturen.
«Vi kan ikke bruke mer areal. Det er den største trusselen mot biologisk mangfold.»
Næringslivsleder
Han er daglig leder av et kraftselskap som eier både vannkraft- og vindkraftanlegg. Firmaet har de siste årene blitt stadig mer opptatt av det grønne skiftet. De ønsker å spille en rolle i elektrifisering av industrien og samfunnet. Å investere i vindkraft er blitt mer og mer lønnsomt for kraftbransjen.
«Vindkraften er en viktig del av løsningen for å skape en bærekraftig fremtid for generasjonene fremover.»
Ordfører
Hun styrer en distriktskommune, og har et stort ansvar for innbyggernes fremtid. I det siste har flere firma gått konkurs. Og både skoler, fritidsklubber og sykehjem må pusses opp. Det kommunen trenger, er flere arbeidsplasser og bedre økonomi. Er løsningen den vindkraftutbyggingen kraftselskapet gjerne vil sette i gang? Og hvem er egentlig eierne? Innbyggerne - både de som er klart for og de som er klart mot - har begynt å organisere seg.
«Dette er den vanskeligste politiske beslutningen jeg må ta.»
Hubro
Bubo Bubo er det lydhermende og vitenskapelige navnet på Norges og Europas største ugle. En sjelden art, fredet siden 1971. Hubroen holder til i hele Norge, først og fremst ved kysten. Med et vingespenn på opptil 180 cm og en vekt på to til fire kilo trenger den mye mat og dermed et stort «matfat». Kraftledninger og vindturbiner er den største trusselen for hubroen. Fuglen som har blitt selve symbolet på vindkraftutbyggingens konsekvenser for naturen.
«Vi, hubroer, er blitt redusert med 40 % i Midt-Norge de siste sju årene. Vi er redde for at bladene på vindturbiner vil bidra til at enda flere av oss dør.»
Saksbehandler
Når NVE har sagt ja til utbygging så er det ikke slutt på saksbehandlingen. Da begynner tilsynsjobben. Det vil si å følge utbyggingen fra byggestart til ferdig anlegg og gjennom hele driftsperioden. Hun skal sikre at eier følger alle krav og vilkår fra NVE. Alt fra dimensjonen på anleggsveiene til plassering av turbiner i landskapet. Mye av arbeidstiden går til befaring – å være på anlegget. Til tider er det tøft når motstandere skal si sin mening eller utbygger synes kravene er for strenge.
«Jeg vet aldri hva som venter meg når jeg åpner e-posten.»
Forsker
Hvordan fungerer et demokrati? Det er et stort spørsmål som har interessert ham siden videregående. Som samfunnsforsker er han opptatt av hvordan politiske vedtak blir fulgt opp og hva betyr de for et lokalsamfunn. I de siste årene har han forsket på planleggingsprosesser i vindkraftutbygging for å forstå konfliktene som oppstår.
«I Norge er vi vant med stor lokal innflytelse på arealsaker. Mer sentralstyring kan resultere i høyere konfliktnivå enn nødvendig.»
Anleggsarbeider
Han har jobbet på mange anlegg, både veibygging og vannkraft. De siste årene har det blitt mest vindkraft. Entreprenørfirmaet han er ansatt i, har nemlig fått mye erfaring med vindkraftverk. De bygger veier, riggeplasser og oppstillingsplasser for turbinene.
«Jeg og kollegene er der for å gjøre en jobb og vi liker oppgavene godt. Men trusler og demonstrasjoner har satt en støkk i meg.»
Ungdom for vindkraft
Miljøengasjementet hennes ble vekket av Greta Thunberg. Hun blir med på skolestreik for klima og Klimabrølet i hjembyen Oslo 2019 var en viktig begivenhet for henne. I debattene for eller mot vindkraft er hennes avgjørende argument: Vindkraft kan bidra til å redusere klimaendringene.
«Vi må innse at om vi skal kutte utslippene, trenger vi mye mer strøm enn vi klarer å produsere i dag. Da er vindkraft den beste løsningen.»
Nabo til vindkraftutbygging
Hun har bodd i bygda hele sitt liv, her har hun både barn og barnebarn. Dette er hennes hjem. Naturen og utsikten hun er så glad i, står på spill. Det gjør også fremtiden til lokalsamfunnet. Vindkraftutbyggingen har snudd opp ned på det meste. Hun har egentlig ikke tatt side, men skulle nok ønske at utbygger ikke hadde valgt hennes bygd.
«Det er så sårt. Familier er splitta. Folk slutter å smile og si hei til hverandre.»