Gunnar Knudsen
Knudsen var ingeniøren, bedriftseieren og grunnleggeren av landets første elektrisitetsverk som endte opp som stortingsmann og statsminister. Med en klar visjon om at vannkraften og elektrisiteten ville gjøre Norge til et rikt land, var republikaneren Knudsen den første som foreslo at staten måtte kjøpe opp private fosser. Som ny på Stortinget mente han i 1892 at det var landet og dets befolkning som burde nyte fruktene av vannkraftens verdiøkning, ikke spekulanter og utenlandske kapitalister. Mange år senere, i 1917, var det som statsminister Knudsen kunne vedta konsesjonslovene.
«Skulde man nu stelle sig slik her i landet, at den store og mægtige industri for bestandig laa i utenlandske selskapers hænder? Skulde det være noget skadelig for handelsstanden, om staten kunde skaffe billig kraft til disse fabrikker, til haandverket, til menneskets daglige liv? Til fattigmanden saavelsom til den rike, baade lys og varme?» 1910 - foredrag i Kristiania handelsstands forening
1848 - 1924
Venstre
Johan Castberg
Jurist, republikaner og politiker med sosialt sinnelag. Castberg satt på Stortinget i en avgjørende fase da politikere heftig diskuterte nasjonal råderett over vannkraften. En utrettelig innsats for kontroll med naturressursene har gitt ham tilnavnet «konsesjonslovenes far». Castberg innehadde også regjeringsposter som både justis- og sosialminister, og var en sterk pådriver for norsk sosialpolitikk. Hans arv er også å finne i Barentshavet da et oljefelt ble kalt opp etter ham i 2013.
«[S]taten er folkets, samfundets egen sterke arm [...] det er denne arm, som skal moderere den naturens grusomme lov [...] at den sterke hersker over den svage, at den sterke tramper den svage ned, at den svage ikke har ret til at bestaa overfor den sterke.» 1908 - fra stortingsdebatt
1862-1926
Arbeiderdemokratene og Venstre