Kraftutbygging har påvirket det norske samfunnet de siste 130 årene. Til tider har det gått heftig for seg, med intense og høylytte debatter, mens det i andre perioder har vært roligere.
Motstanden mot vannkraftutbygging har bidratt til svært viktige samfunnsendringer, som opprettelsen av Sametinget og økt oppmerksomhet rundt ødeleggelse av natur. Nå som vindkraftutbygging er et høyaktuelt tema, ser vi mange av de samme argumentene som tidligere har kommet fram i vannkraftsaken.
Likevel er det vesentlige forskjeller mellom vindkraft og vannkraft, noe som også setter sitt preg på debatten.
Kontrollen over vannet
Da vannkraften ble utbygd tidlig på 1900-tallet, var Norge en ung nasjon. Kapitalsterke, utenlandske investorer så «det hvite kull» i de norske fossefallene. Flere politikere ble bekymret for at den nye selvråderetten skulle gå tapt, som en følge av tapt kontroll over naturressursene. For å sikre nasjonal råderett over våre egne ressurser, utarbeidet derfor framsynte norske politikere strenge lover som skulle sikre nasjonalt eierskap og demokratisk kontroll.
Også i møte med veldige oljefunn på norsk sokkel på slutten av 1960-tallet, kom myndighetene tidlig på banen for å sikre norske interesser. Et statlig oljeselskap ble etablert, verdifull kompetanse ble bygget og staten innførte en rekke skatter for å regulere oljenæringen, noe som medførte at den norske staten sitter igjen med en stor andel av inntektene.
Energi som vare
I 1991 kom den nye energiloven. Norge ble en del av et større energimarked. Elektrisitet kunne kjøpes og selges, og prisene ble styrt av tilbud og etterspørsel. Kraftutbygging ble på denne måten mindre styrt av politiske vedtak. På 2000-tallet knyttes Norge tettere til resten av Europa med flere nye kraftkabler. Allerede i 1960 sto den første utenlandskraftlinjen ferdig, mens første sjøkabel åpnet i 1976.
Utover 1990- og 2000-tallet økte behovet for – og forbruket av – elektrisk energi i verden. Et samlet forskningsmiljø har erklært at klimakrisen er vårt århundres største trussel, og det legges stadig større føringer for overgang til fornybar energi.
Utbygging av vindkraft
I Norge er utbygging av vindkraft relativt nytt. Før år 2000 fantes det bare noen få vindkraftverk i Norge. I 2002 ble Smøla vindpark satt i drift, og tre år senere var det satt opp 68 turbiner her. På dette tidspunktet utgjorde kraftverket på Smøla både Norges og Europas største vindkraftanlegg. Utover 2000-tallet ser man en moderat utbygging av vindkraft, og helt frem til 2017 var Smøla Norges største vindkraftverk.
For å få fart på utbyggingen av fornybar energi, etablerte regjeringen i 2012 støtteordningen med grønne sertifikater - en støtteordning som ble finansiert over strømregningen til strømkundene. Ordningen med grønne sertifikater og utvikling av ny teknologi gjorde at det ble mer lønnsomt å satse på vindkraft. I perioden 2018-2022 ble det bygget 52 nye vindkraftverk i Norge.
Vinden snur
I takt med den raske utbyggingen vokste engasjementet og konfliktene knyttet til vindkrafttematikken. Hensynet til klima – grønn energi – ble stilt opp mot hensynet til natur. Mange reagerte sterkt på den store nedbyggingen av natur, som både vindkraft- og annen utbygging fører til. Fjell og skogkledte åser som tidligere framstod som uberørt natur endret plutselig karakter. Mange er bekymret for blant annet lyd- og visuell forurensning fra vindturbinene.
Som under utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget blir hensynet til urfolks rettigheter og levevei stadig aktualisert i vindkraftsaker.
Engasjementet blant folk og politikere toppet seg da Forslag til nasjonal ramme for vindkraft ble lagt frem våren 2019. Rapporten skulle vise hvilke områder som egnet seg for vindkraft, men ble av mange oppfattet som en utbyggingsplan.
«Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser.» Erna Solberg, 17. november 2019
Totalt kom det inn over 5 000 høringssvar og i november samme år kom nyheten om at regjeringens forslag til nasjonal ramme ble lagt til side. Nå ville regjeringen i stedet vurdere endringer i konsesjonssystemet.
Energikommisjonen slår fast at utbygging av vindkraft på land i større grad må skje ved at kommunene får en høyere andel av verdiene som skapes.
Hvem eier kraften?
Mange protesterer mot at om lag to tredeler av vindkraften er eid av utenlandske selskaper. Her skiller vindkraften seg fra forvaltningen av vannkraften, der rundt 90 prosent eies av det offentlige. For å få fart på utbyggingen innen vindkraft, som del av det grønne skiftet, har det blitt åpnet for ordninger hvor en får inn utenlandsk kapital. I pionertiden for norsk vannkraft var utenlandsk kapital også helt vesentlig, men den øvrige forvaltningen av vannet skiller seg imidlertid fra forvaltningen av vindkraft.
Ved skattlegging av naturressurser er det en vesensforskjell på energi fra vind og vann. Utvinning av vannkraften er omfattet av grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt. Siden det meste av norsk vannkraft eies av det offentlige, betyr det at store inntekter kommer stat og kommuner til gode.
For å stimulere til vindkraftutbygging, er vindkraft skjermet for både grunnrenteskatt og naturressursskatt. Med dagens skattlegging er mange kommuner derfor bekymret for at de blir sittende igjen med ulempene som en utbygging innebærer, uten at etableringen gir inntekter til kommunen, selv om det i 2021 ble innført selskapsskatt på vindkraft.
Energikrise
Som et svar på det sterke behovet for fornybar kraft utnevnte regjeringen i 2022 en energikommisjon. Den skulle kartlegge Norges energibehov og foreslå tiltak for å øke energiproduksjonen.
I mellomtiden brøt krigen ut i Europa da Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Krigen, sammen med nedleggelse av atomkraftverk i Tyskland, bidro til kraftmangel og høye strømpriser. Behovet for ny, fornybar energi ble enda sterkere. Med dette som bakteppe var det flere som mente at Norge måtte fortsette å bygge ut vindkraft på land i tillegg til å satse på havvind.
1. februar 2023 kom energikommisjonens rapport Mer av alt — raskere. Den sier at vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten - og alt må skje mye raskere. Kommisjonen sier også at dette er nødvendig for å nå klimamålene og få til grønn omstilling.
I hvilken retning blåser vinden nå?
Vindkraft blir pekt på som et sentralt element i det grønne skiftet, som Norge gjennom internasjonale klimaavtaler har forpliktelse til å følge opp. Senere tids ordskifte har likevel avdekket flere krevende dimensjoner knyttet til utbyggingen av vindkraft. Det handler om forvaltning, naturinngrep, lokal forankring og urfolks rettigheter.
Nye forskningsrapporter sier at for å sikre livsgrunnlaget for oss selv og andre arter må vi som samfunn endre hvordan vi forvalter og forholder oss til naturen. Natur- og klimakrisene bør også ses i sammenheng, siden vi ikke løser den ene krisen uten å finne gode løsninger for den andre.
Det blåser fremdeles i vannlandet Norge.
