Sidehistorier
Vindkraft gjennom tidene
En gammel skog forsvinner
Solen er den grunnleggende kilden til energi, og av ca. 175 billioner kilowattimer som vår livgivende stjerne gir til jorden, blir 1-2 % til vindenergi.
Det som skaper vindene, eller luftstrømmene, på jorden, er forskjeller mellom varm og kald luft. Varm luft blir til når solen varmer ved ekvator. Når den varme luften møter kaldere luft lenger nord eller sør, stiger den opp ca. 10 km i atmosfæren, og spres nord- og sørover.
Vi ser at det blåser mer om vinteren, når forskjellen i temperatur er størst mellom ekvator og polområdene. Jordrotasjonen bidrar til at disse luftstrømmene blir til globale vinder. Blant annet er den velkjente sørvestlige vinden langs kysten av Norge et resultat av slike globale, faste vindretninger.
Vindforholdene i sanntid vist i den interaktive tjenesten Windy.
Formidling av vind - med 600 års mellomrom
På kartet fra 1400-tallet ser vi figurer som blåser vinder fra mange retninger. Kart fra denne tiden var ofte fylt med religiøs symbolikk. Her ser vi vindguder fra gresk mytologi, som Zephyr, den milde vestavinden og Eurus, som lagde stormer fra sørøst.
På det moderne vindkartet Windy er mytologi og guder byttet ut med naturvitenskapelige data. Værdata fra hele verden gjør at alle kan få tilgang til nøyaktig og oppdatert informasjon om vær og vind.
Både ulikhetene mellom disse to kartene og det de har felles, er slående. Oppfatninger av hva vitenskap og geografi er har endret seg på 600 år, men behovet for kunnskap om vinden er det samme.