Strømmen brer seg. Tidslinje 1890-1924

Kraftledninger snor seg som elver gjennom det norske landskapet. Vi følger kraftoverføringens historie fra slutten av 1800-tallet frem til i dag. 

EP06: Lange linjer, stor spenning
Hammerfest Elektrisitetsværk er startpunktet for Norges første overføringsledning, 1909. Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum.

1891

Fra Hammerfest Elektrisitetsværk blir Norges første overføringsledning bygget inn til Hammerfest sentrum, for å forsyne byen med gatelys. Ledningen er 1,8 km lang, med et spenningsnivå på 1 kV.

Illustrasjon av mann ved et skrivebord.
Lovarbeid. Illustrasjon: Suzie Webb.

1891

Første lov som tar sikte på å regulere produksjon og overføring av elektrisitet.

test
Vemork kraftverk troner. Kraftverket ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift mai 1911. Det var da verdens største. Vannet er fra spylingen av tunnelen - noe som ble gjort under ferdigstillelsen av anlegget. Selve Rjukanfossen ligger lenger inn i juvet. Foto: Anders B. Wilse, Nasjonalbiblioteket.

1900

De første tiårene på 1900 tallet er preget av storstilt industrialisering basert på elektrisitet fra vannkraft. Da de store vannkraftressurssene ligger desentralisert, og overføringsteknologien fremdeles er under utvikling, blir kraftkrevende industri etablert tett på energikildene. Industribyer som Rjukan, Glomfjord og Tyssedal vokser frem.

test
Mastereising på linjen mellom Hakavik og Asker, 1921. Foto: O. Valaker, NVEs. fotoarkiv.

1900 - 1920

Perioden er preget av et stadig økende behov for overføringer av større kraftmengder, som fører til høyere overføringsspenning.

Forslag plassering strømlinjer
Inntegnede kraftlinjer i landskap, signert Ragnvald Blakstad. Foto: Kraftmuseet arkiv.

1918

Industripioner Ragnvald Blakstad legger i 1918 frem et forslag om å føre kraft over høyfjellet fra Tyssedal, via Haukeli og Kongsberg inn til Christiania. Han får avslag på søknaden sin.

Det sto dårlig til med HMS under byggingen av Nore kraftanlegg og kraftledning, 1928. Foto: Ukjent, NVEs fotoarkiv.

1920

Det norske landskapet er krevende med kupert terreng, fjell og fjorder. På 1920 tallet overvinner man mange av disse naturlige hindringene ved hjelp av kraftoverføringsteknologi. Ledningen mellom Nore og Oslo (1928) er et eksempel på dette.

test
I dyp konsentrasjon på kontrollrommet på Smestad transformatorstasjon. Foto: Ukjent, NVEs fotoarkiv.

1932

Ni kraftprodusenter på Østlandet danner foreningen: Samkjøringen. Målet er en mer rasjonell utnyttelse av kraftkildene i regionen.

test
Fredsdagene 1945. Kapitulerte tyske styrker frakter utstyr med hest forbi transformatorstasjonen ved Mosvannet i Stavanger. Foto: Johan A. Jacobsen, Stavanger Byarkiv.

1940 - 1945

Selv om tyskerene hadde uttalte planer om hvordan norsk kraft kunne komme Tyskland til gode, så blir det realisert lite innen norsk kraftoverføring, og ved krigens slutt er det et stort etterslep på området.

test
Arbeiderpartiets valgplakat for Stortingsvalget 1945. Kunstner: Dagfin Peikli. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).

1945 - 1950

I årene før andre verdenskrig så mange nordmenn med skepsis på kraftutbygging i statlig regi. Dette kommer i etterkrigstiden til å endre seg radikalt. Kraftutbygging blir en vesentlig del i gjenreisingen av landet. Ledningen fra Hol i Hallingdal til Oslo blir realisert i perioden, og er med sine 187 km den lengste enkeltledningen som har blitt bygget i landet.

Byggingen av Mår kraftverk ble planlagt og satt i gang under andre verdenskrig, men kom først i drift i 1948. Kunstner Henry Kittilsen har dekorert endeveggen i maskinsalen, det er et av Norges største freskomalerier på 180 kvadratmeter. Foto: Statens filmsentral, NVE.

1948

Kraftforsyningens sivilforsvarsnemd blir opprettet. Organisasjonen får ansvar for arbeid med å sikre kraftforsyningen mot eventuelt nye krigshandlinger og sabotasje. Loven fører til at større kraftstasjoner fra og med nå bygges i fjell, ikke synlig i landskapet.

To kvinner står på hver side av et opplysningsskilt
I 1955 blir det ført kraftledning over Sognefjorden, verdens lengste kraftledningsspenn på dette tidspunktet. Stoltheten er stor. Foto: Betonmast Energie.

1950

I 1945 var 600 000 nordmenn uten tilgang på strøm, men i 1955 er dette tallet redusert til 200 000 og i 1965 er tallet under 3 000. Utviklingen henger sammen med stadig bedre teknologi for overføringer, og gjennombrudd innen kabling i sjø og over fjordspenn.

Innset-utbyggingen i Bardu representerer et vendepunkt i NVEs syn på statlig kraftutbygging, noe som innebar at staten tok ansvar for å bygge ut elektrisk kraft til alminnelig forbruk i tillegg til kraft til industrielle hjørnesteinsbedrifter. Lukehus og dam ved Altevatn. Foto: Knut Ove Hillestad, NVE.

1951

Elavgiften innføres. Den er med på å finansiere stømforsyning til områder i landet uten strøm. Denne avgiften har vi fremdeles, nå som del av nettleien.

Betongbygg og stålmaster.
Tidligere driftsbygg for Samkjøringen i Norge, Smestad, Oslo. Arkitekt er Geir Grung. Bildet er fra 2024. Foto: Stig Storheil, NVE.

1971

Kraftprodusentene i Norge oppretter en kraftbørs for omsetning av overskuddskraft,kalt Samkjøringen. Funksjonen er siden 1993 overtatt av Statnett FS, og driftes nå av den nordiske kraftbørsen Nord Pool.

Kraft til arbeidet skapes ved disealaggreat. Åbjøra kraftverk. Foto: Oddbjørn Dammerud.

1984

Kraftledningene, som sprer seg som et nettverk til alle deler av Norge, har en bakside. Inngrepene i naturen er mange. Forbedret teknologi gjør at ledningene er lengre og større. Samtidig er motstanden mot ulike traséforslag økende. Hva tåler landskapet? Det er behov for økt bevissthet om hvordan utbygging kan skje mer skånsomt. NVEs publikasjon KRAFT, LEDNING OG LANDSKAP er ett tidlig bidrag.

Bilde av løvestatue foran Stortinget
En av steinløvene som vokter Stortinget. Foto: Stortinget.

1991

Ny energilov fører til at Norge får et fritt kraftmarked. Produksjon og omsetning av kraft konkurranseutsettes. Det betyr at strøm blir en vare og mindre styrt av politiske vedtak. I tillegg skilles kraftoverføring fra kraftproduksjon. Leveringssikkerhet er ikke lenger et ansvar for lokale energiverk, men et nasjonalt ansvar. Statnett skilles ut fra Statkraft.

test
Samkjøringssentralen tidlig på 1900-tallet. Fra 1993 var dette Statnetts landssentral. Foto: Statnett.

1995 - 2005

Tiden for de store utbygginger innenlands er over. Nå er det tid for å utnytte nettet så effektivt som mulig. I perioden 1995-2005 får Statnett et helt nytt driftssentralsystem bestående av tre regionsentraler (Alta, Sandnes og Sunndalsøra) og en landssentral koblet sammen i et tett integrert system. Det gir bedre oversikt og kontroll, noe som fører til at de kan øke belastningen på ledninger og andre deler av systemet.

test
Foto: Svenska kraftnät, hentet fra Wikimedia Commons.

1996

Statnett Marked AS opprettes i 1993. Selskapet tar over og utvider børsrollen som Samkjøringen hadde hatt siden 1971. Tre år senere, i 1996, blir Svenska Kraftnät medeier og Statnett Marked AS skifter navn til Nord Pool ASA. Nord Pool er et nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal. Dette er verdens første internasjonale børs for salg og kjøp av elektrisk energi.

test
Kraftmaster i Glomfjord fredes som en viktig del av norsk historie Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren.

2020

Kraftanlegget i Glomfjord la grunnlag for et helt industrisamfunn og har spilt en viktig rolle i hundre år. Kraftmastene, som er en naturlig del av anlegget, er ingeniørkunst. Etter en lang prosess freder freder Riksanktikvaren tre av betongmastene på linjen Fykan-Haugsvik.

test
Energiminister Terje Aasland møter folk og presse. I bakgrunnen står byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, og ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog. Foto: Energidepartementet.

2024

Sterke protester fra lokalbefolkning og -politikere fører til omgjøring av utbyggingsvedtak. I utgangspunktet får Statnett i 2021 tillatelse til å oppgradere høyspentlinjen i luft mellom Oslo og Bærum. Energidepartementet omgjør vedtaket. Linjen skal legges i bakken, noe som er tre ganger dyrere enn luftlinje.

test
Kampen mot digitale angrep føres på flere måter. Illustrasjon: RME/Copilot.

2024

Å bekjempe digitale trusler er en del hverdagen til kraftforsyningen. Krigssituasjonen i verden har forsterket behovet for tiltak. Det er en krevende oppgave å vurdere og håndtere digital risiko. NVE gir derfor ut en veileder for å hjelpe kraftsektoren.


Utforsk Kraftlandet