Sidehistorier
Hvor kommer vinden fra?
Aktørene
2000 f.kr.
Vindkraft er en av de eldste energiformer mennesket har tatt i bruk. Først for å ta seg frem til vanns, på Nilen. Seilfartøy har eksistert i 3-4 000 år.
600 f.kr.
Forskerne er ikke enige om når menneskene utviklet mølleteknologien. Enkelte mener det kan være allerede 2000 f.kr. De tidligste vindmøllene ble brukt til å pumpe vann og male korn.
1400 - 1500
De første poldermøllene tas i bruk. Det var en avansert teknologi for å drenere land slik at det kunne brukes til jordbruk. Polder betyr tidligere hav/innsjø som er gjort til tørt land. På 1990-tallet ble de historiske vindmøllene i Kinderdijk og Beemster i Nederland utpekt som verdensarvsteder av UNESCO.
1400 - 1900
Med seilskip ble store deler av verden oppdaget og bundet sammen. Seilskip var dominerende i verdenshandel, passasjerfrakt og sjøkrig.
1528
Den første norske vindmøllen ble bygget i Oslo for å male korn til mel. Fordi vi har så mange fosser i Norge hadde vi flest vannmøller. Vindmøller fantes først og fremst i kystbyene i Sør-Norge.
1875
Lite vannkraft på Jæren og Sunnmøre gjorde at bøndene tok i bruk enkle vindmøller for å effektivisere arbeidet. Bare i Stavanger Amt (Rogaland) hadde de i 1875 mer enn 500 vindmaskiner.
1888
Pioneren Charles F. Brush kunne demonstrere verdens første strømproduserende vindturbin. Det skjedde i Cleveland, USA. Samtidig, i Skottland, konstruerte elektroingeniøren James Blyth en vindturbin som skulle levere strøm til hans feriehus.
1891
Danmarks Edison, den nysgjerrige vitenskapsmannen Poul la Cour, er den tredje i verden som klarte å få vindturbinen til å produsere strøm.
1893 - 1896
Fridtjof Nansen leder ekspedisjon over Polhavet. Polarskuten Fram blir liggende fast i isen i flere år. Om bord hadde de en strømproduserende vindmølle som drev vannpumpene.
1910
Ingeniør Jens Jørgen Bull-Andersen kom hjem fra det store utland og bosatte seg i Elverum. Han hadde med seg ønske og kunnskap om å etablere et vindkraftverk. I 1910 sto Hernes Vindelektricitetsverk ferdig, klar til å forsyne familiens gård. Men forsøket var ikke helt vellykket da møllen ikke kunne snus etter vinden, og produserte bare når vinden sto fra sørvest. Bull-Andersen ga opp og solgte vindmøllen i 1913.
1916
Andøya er neste sted som får et vindkraftverk. Dahle vindkraftverk starter opp og leverer strøm til 16 abonnenter.
1917
Norges eneste gjenværende hettemølle står på Bjerkøya i Asker. Alf Larsen Whist hentet eksperter fra Danmark, men strømlykken var kortvarig. Møllen ble erstattet med kabel etter kort tid. Møllen er brukt som location for filmen «Ugler i mosen» fra 1959.
1957
Gedser forsøksmølle var lenge verdens største, finansiert av Marshallmidler fra USA. Møllen, utviklet av Johannes Juell, er meget viktig for moderne vindkrafthistorie. Flere land så til Danmark som USA, Norge og Sverige. Gedsermøllen er et symbol på grønne Danmark, og inkludert i Danmarks kulturkanon som designikon på linje med vikingskip og PH-lampene.
1973
Oljekrise i den vestlige del av verden tvang politikere og myndigheter til å utforske andre energikilder.
1974
Flere land, som Sverige og USA, starter opp forskning på vindkraft. I USA har NASA ansvaret. Amerikanerne finansierte istandsettelse av Gedser forsøksmølle i Danmark for å bruke den som modell. Den 30 meter høye modellen på bildet er amerikanernes egen, og var USAs høyeste i 30 år.
1979 - 1983
Nasjonalt forskningsprogram på vindenergi peker på kysten av Trøndelag og Nord-Møre som mest interessante områder. Men Norges vassdrags- og energivesen (NVE) anbefaler å utsette testanlegg et par år. En viktig årsak er at vindkraft er for dyrt.
1986
Tsjernobyl. Verdens verste kjernekraftulykke setter en stor skrekk i verdens befolkning. Miljøødeleggelsene er store og ulykken påvirker debatten om hvilke energikilder man bør satse på.
1989
Én testvindmølle settes opp på Smøla. Dette er ett av ti testanlegg i nasjonalt demonstrasjonsprogram for vindkraft ledet av NVE. Smøla ble valgt på grunn av gunstige vindforhold og beliggenhet, politisk støtte og lite motstand. I 2005 var Smøla vindpark Europas største vindkraftanlegg med 68 turbiner.
1991
Vikna vindmøllepark med fem 30 meter høye turbiner settes i drift. Norges første vindmøllepark kunne produsere strøm til 130 eneboliger.
1997
Det er Fjeldskår vindpark på Lindesnes som får tillatelse til å sette opp fem turbiner. Konsesjonen gjelder frem til 2028, men turbinene rives i 2018 etter 20 år.
2007
Norges Miljøvernforbund sendte brev til miljøvernministeren med krav om om Norge må få en samlet plan for vindkraftanlegg. De viser til at store inngrepsfrie naturområder går tapt. Naturvernforbundet kom med samme budskap i 2005.
2012
Norge innfører elsertifikater også kalt grønne sertifikater. Det er en norsk-svensk støtteordning for å gjøre det mer lønnsomt for kraftprodusentene å investere i fornybare energikilder som vind, vann, sol og bioenergi. Kraftutbyggere som skal få tilskudd fra sertifikatordningen må godkjennes av NVE. Godkjente kraftverk får elsertifikater i inntil 15 år. De norske kraftverkene må settes i drift innen utgangen av 2021. Ordningen er i en driftsfase frem til 2035
2015
Første vindturbiner rives. Etter 24 år har turbinene i Vikna vindmøllepark gjort sin plikt. Opprinnelig levetid var 20 år, 1991-2011.
2019
Organisasjonen Motvind blir etablert. Lokale vindkraftmotstandere danner ny organisasjon i stedet for å gå inn i Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet.
2019
Forslag til nasjonal ramme for vindkraft lanseres i april og legges død av regjeringen i oktober. Rapporten skulle vise hvordan vindkraft kan påvirke miljø- og samfunnsinteresser, men mange oppfattet den som en utbyggingsplan. Mer enn 5000 sendte inn høringssvar til Olje- og energidepartementet.
2020 - 2021
Toppår for vindkraft. 22 vindkraftverk settes i drift i 2020-21. De er plassert i store deler av Norge, fra Finnmark til Agder.
2021
Høyesterett vedtok enstemmig at konsesjonene til Storheia og Roan vindkraft på Fosen var ugyldig. Begrunnelsen var at utbyggingen er et brudd på menneskerettighetene og krenker reindriftsamenes rett til kulturutøvelse. Saken er ikke avsluttet. Den ligger hos OED som ønsker både vindkraft og reindrift. Departementet mener det et behov for mer kunnskap og har foreslått et utredningsprogram.
2023
Unge demonstranter inntar Olje- og energidepartementet, blant dem er Greta Thunberg. Det skjer 500 dager etter Høyesterettsdommen om ugyldig konsesjon til vindkraftverkene på Fosen. Ella Marie Hætta Isaksen er Fosenaksjonens talsperson. Demonstrantene krever svar på hvorfor ikke dommen følges opp. De mener 151 vindturbiner må rives. Flere blir arrestert. Dag åtte av aksjonen beklager statsmininister Jonas Gahr Støre overfor reineierne. Han innrømmer at det er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen.