Sidehistorier
Aktørene
Konsesjonsbehandling - en øvelse i balansekunst
Det som kjennes som en konstant vestavind fra Nordsjøen pisker inn mot kysten. Er det noe sted som burde egne seg for utnyttelse av vindkraften, er det vel Nordland?
Optimismen var derfor stor rundt 2007. Da var 14 vindkraftanlegg planlagt fra Bindal i sør til Andøya i nord. I Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjonsdatabase ligger det 28 søknader. I dag, i april 2023, er det bare fire vindkraftanlegg som er satt i drift i hele fylket.
Hva skjedde?
«Hvorfor var ikke Nordland det forjettede land for vindturbiner likevel?»
Skjedde det noe i disse tiårene som bremset entusiasmen og viljen til å investere? Hadde folkemeningen og samfunnsutviklingen gått i en annen retning?
Det er nok ikke slik at Nordland er et unikt eksempel, andre fylker og regioner har sett noe av den samme endringen. Likevel – det er spennende å se Nordland som et bilde på hvordan holdningen til vindkraft har endret seg de siste årene.
Økt motstand mot vindkraften
Én faktor det er lett å peke på er at vindturbiner i norsk natur er blitt mindre populært de siste tiårene. Lokal og folkelig motstand har vært svært synlig i ulike medier. Relativt raskt preget dette samfunnsdebatten. Mange faktorer bidro til at Nordlands vindkrafteventyr skrumpet inn.
Reinbeiteinteresser, samiske kulturminner og fuglevern har fått størst oppmerksomhet, men også konsekvenser for friluftsliv, fjellrev og andre rovdyr er viktige argument. I tillegg er nettkapasitet og potensiale for produktiv vindkraft vurdert.
NVE la frem Forslag til nasjonal ramme for vindkraft i 2019. Rapporten var en vurdering av hvilke områder i Norge som kunne egne seg for vindkraftutbygging. Langs den lange Nordlandskysten var det i denne rapporten veldig få slike egnede områder. I Nordland finnes også Norges eneste kulturlandskap som har fått verdensarvstatus fra Unesco - Vegaøyan.
Et område som på papiret egnet seg svært godt for vindturbiner var nå redusert til noen få områder.
Hubroen - et symbol
Hubroen – Europas største ugle – kan fungere som et symbol på endret syn på vindkraftutbygging. Langsomt har de problematiske sidene ved vindkraft blitt tydeligere og gjenstand for mer og mer kritikk. Kysten av Nordland huser svært verdifulle bestander av ugla.
Ett av anleggene som søkte konsesjon var Sleneset i Lurøy kommune. Europas tetteste bestand av hubro finnes nettopp her. Det skyldes at øyene i dette området ikke har mink, som kan være en stor trussel for hubro. Når man bygger vindkraftanlegg, er en konsekvens at det blir laget fyllinger, som igjen tiltrekker seg mink.
Miljømyndighetene mente i en uttalelse at det skulle godt gjøres å finne et vindkraftanlegg der konfliktene med fugl var større. Også fyllinger og bruer mellom holmer og skjær gjorde anlegget ekstra dyrt. Så hensynet til hubroene var viktig for at anlegget ikke fikk konsesjon.
Hva med vindkraften i Nordland fremover?
Når vi skriver dette, er det svært mye fokus på reinbeite og samiske interesser. Blant annet i Nordlands største vindkraftanlegg, Øyfjellet.
I april 2023 la myndighetene frem et forslag om 20 områder som kan egne seg til utredning for vindkraft til havs. Her er det bare ett område i hele Nordland som er foreslått. Mellom Helgeland og Troms er det ingen felter som er utpekt.
Vil argumentene mot vindkraft fortsatt bli viktigere enn argumentene for? Fremtiden vil vise hvilken rolle landbasert vindkraft vil få i Nordland.