Sommerjobber i vill og krevende norsk natur, med hardt arbeid og isolasjon. Unge mennesker måtte stole på egne vurderinger og ta ansvar. De gjorde en uvurderlig innsats for kunnskapen om norske isbreer.
Høgtuvhytta på Svartisen graves frem, mai 1973.Foto: Lars Evan Pettersson. NVE.
Norge har rundt 2 500 isbreer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler, forsker på og holder oppsyn med et utvalg av disse breene. Endret klima forandrer isbreene raskere, og nøye overvåking av hvordan de utvikler seg er viktig for klimaovervåking og samfunnssikkerhet.
Hva skulle man med bremålinger?
NVE startet opp sine bremålinger i 1962 for å undersøke hvordan man best kunne utnytte vann fra norske isbreer til kraftutbygging. Det ble opprettet et brekontor med hydrologer, ingeniører, glasiologer og geologer.
Vannføringsmåling, Ålfoten 1972.Foto: Lars Evan Pettersson. NVE.
Det store flertall av bremålere var likevel studenter. De lå i enkle telt, satte opp primitive trekanthytter, registrerte vær, temperatur, avrenning og tilvekst av snø. Værforhold og hensynet til målingene gjorde det mest praktisk å bruke sommeren til arbeidet. Turutstyret måtte de stå for selv.
Jostedalsbreen og Nigardsbreen var det første området som ble pekt ut til feltundersøkelser. Her lå studenter og ansatte hele sommeren og prøvde å holde kjedsomhet og uvær ute av teltene. De hadde med seg batteridrevet platespiller som var kjærkommen adspredelse når vinden ulte rundt teltet, og det ikke var mulig å gå ut.
Dagbøkene de skrev viser at de unge bremålerne kjente på både glede og frykt. De utførte likevel arbeidsoppgavene samvittighetsfullt, og gikk på med krum hals tross forholdene.
Ungdommene målte vannføring, sedimenttransport og hvor mye breene vokste eller gikk tilbake. De spadde seg fem meter dype snøsjakter og de boret kjerneprøver. De brukte verktøy som teodolitter, pluvius, flygler, nivelleringskikkerter, kjernebor, smeltebor og regnestaver.
Boring av iskjerner på Gråsubrean i Jotunheimen.Foto: NVE.
En sommer på breen bød på isolasjon, absurd dårlig vær, farlige breturer, steinras, men også kameratskap, soling i hytteveggen og god mestringsfølelse.
Klatreteknikk i snøsjakt beskrevet av bremåler Per.Illustrasjon: Per Sloth Carlsen.
Bremålerne var klar over de mange utfordringene som møtte dem. Tross farer, slit og elendig vær opplevdes arbeidet som meningsfullt og spennende. På midten av 1970-tallet var det slutt på denne spesielle sommerjobbordningen.
