Flere fortellinger i denne episoden
Flommer Norge rundt
Hvordan lytte til fjellet? – animasjon
Her får du et innblikk i noen av de mest dramatiske fjellskredene som har rammet Norge gjennom historien.
1756: Da Tjellefjellet raste - Romsdalen
Søndagskvelden 22. februar 1756 skjedde det største kjente fjellskredet i Norges historie. En stor del av Tjellefjellet styrtet ned i Langfjorden i Møre og Romsdal.
Presten Christian Morsing på Nesset, var i ferd med å legge seg da skredet skjedde. I sine beretninger skriver han «Thi vi forestilte oss ei annet enn at Herrens siste dag var kommet, og bad Gud om å gjøre oss verdige og beredte til å stilles for Dommen».
Presten skildret en uvanlig våt og stormfull vinter. Fjellet hadde rumlet, med kraftige drønn som fikk bakken til å riste – varsler ingen forsto rekkevidden av før katastrofen var et faktum.
32 mennesker mistet livet, mange ble skadet og både husdyr og gårder gikk tapt. Verst gikk det ut over bygda Tjelle der mange bodde i spinkle hus ved sjøkanten.
Tjelleskredet regnes som Norges største registrerte fjellskred i volum, med ca. 10–15 millioner kubikkmeter fjell som raste ut. Massene løsnet 400 meter over havet og utløste flodbølger på opptil 50 meter som slo hardt inn over Langfjorden.
1810: Det urolige Pollfjellet - Lyngen
Sommeren 1810 gikk et stort skred fra Pollfjellet i Lyngen kommune i Troms. Et nært to kilometer bredt belte med steinmasser løsnet flere hundre meter oppe i fjellsiden og raste ned i sjøen. De påfølgende flodbølgene rammet Furuflaten ved utløpet av Lyngsdalen, der 14 mennesker og mange husdyr omkom. Flere gårder ble ødelagt, og en rekke båter ble knust. Mange overlevde likevel skredet, trolig ved å løpe unna vannmassene.
Skredhistoriker Astor Furseth skriver at fjellet trolig var urolig denne våren, men det er uklart om folk forstod tegnene. Kan hende hadde de også lagt merke til en stor sprekk oppe i det 1213 meter høye Pollfjellet på nordsida av grenda.
«Truleg visste dei om det, men følte det ikkje som ein trussel, då ingen budde rett under denne fjellsida.» Astor Furseth, skredhistoriker, 2021
1811: To klyngetun og ei hvitmalt kirke - Sogn
Nese er ei lita, idyllisk bygd ved Arnafjorden, en sidearm til Sognefjorden. For dagens besøkende kan det være vanskelig å forstå at nettopp her skjedde en av Norges alvorligste skredulykker. I 1811 bodde det 61 mennesker i to klyngetun, omkranset av grønne jorder og med ei hvitmalt kirke som midtpunkt.
Etter flere dager med kraftig regn fryktet man skred fra fjellene rundt, men Nese ble regnet som et trygt sted. Skredet som kom, startet som et fjellskred ved Skarshella, 700 meter oppe i fjellet. Steinmassene rev med seg vannmettet jord og utviklet seg til et enormt stein- og jordskred som raste rett mot bygda.
Skredet delte seg i to og traff hvert sitt tun, mens kirken mirakuløst ble stående uskadd.
«Det var på tide at bygda fekk reist eit minnesmerke.» Astor Furseth, 28. september 2008 - ved avduking av minnesmerke
50 hus ble jevnet med jorden, 45 mennesker omkom, 16 overlevde. Et stort antall husdyr gikk også tapt. Etter ulykken kom folk fra nabobygdene for å delta i letearbeidet, men til tross for stor innsats ble 34 personer aldri funnet.
Da nye hus skulle bygges, valgte man å flytte tunene til områder som ble vurdert som tryggere. Hendelsen hadde skapt en dyp frykt i befolkningen, og mange fortalte senere at de på mørke høstkvelder kunne høre både jamring og rop om hjelp fra skredet.
1905: Ramnefjellet - Loen
Sent på kvelden 15. januar 1905 løsnet et stort parti av Ramnefjell ved Loen i Stryn og satte i gang et massivt skred som raste gjennom ura og videre ned i Lovatnet. Da massene traff vannet, oppsto enorme flodbølger som slo langt opp på land og rammet bygdene Nesdal og Bødal med voldsom kraft.
Hus og uthus med sovende mennesker og dyr ble revet bort, skog og jord forsvant, og dampbåten Lodølen ble slengt hele 300 meter inn på land. 61 mennesker mistet livet, og bare ni av dem ble funnet.
Etter katastrofen bygde de overlevende opp igjen husene lengre fra vannkanten. Geologer forsikret dem om at området nå var trygt, siden de ikke forventet flere ras fra Ramnefjell.
1934: Norges mest kjente rasulykke - Tafjord
Tafjordulykka på Sunnmøre er en av Norges mest kjente rasulykker og fikk stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
I årevis hadde folk i Fjørå visst at en fjellsprekk i Langhammaren stadig utvidet seg. Fiskere og roere holdt seg unna området og trakk båtene på land for å unngå å bli tatt av en mulig flodbølge. I Tafjord kjente ingen til faren.
Natt til 7. april 1934, rundt klokken tre, raste det ustabile fjellpartiet 730 meter rett ned og dro med seg ura under. De enorme massene traff fjorden og utløste flodbølger opptil 64 meter høye.
Folk våknet av sterke drønn og rystelser, men for dem som bodde nærmest var det ingen tid til å flykte. Både Tafjord og Fjørå ble hardt rammet. Mange berget livet ved å løpe opp de bratte bakkene – likevel omkom 40 mennesker.
1936: Skredulykken som tok flest liv - Loen
Katastrofen rammet Loen igjen tidlig om morgenen 13. september 1936, da et nytt stort fjellskred løsnet fra Ramnefjell. En massiv fjellblokk styrtet 800 meter ned fjellsiden og rett i Loenvatnet, og skapte enorme flodbølger på opptil hele 74 meter.
Bølgene feide ned alt foran seg og rammet særlig bygda Bødal med ødeleggende kraft. 73 mennesker mistet livet, 11 ble hardt skadet og 41 ble aldri funnet.
Dette er den skredulykken i Norge som har krevd flest menneskeliv. Kronprins Olav deltok i begravelsene, der flere tusen mennesker var samlet.
Utover høsten 1936 gikk det flere mindre ras. Etter tragedien ble de utsatte bygdene i Lodalen fraflyttet for godt. Skredulykkene i Loen i 1905 og 1936 er i dag kjent som Lodalsulykkene.