Sidehistorier
Det blåser i vannlandet Norge
Elektrisitet over landegrenser
Effektivisering gjennom oppgradering
Etter hundre år med storstilt utbygging av kraftverk og overføringssystem - kraftledninger og transformatorstasjoner - er det norske systemet basert på vannkraft i stor grad ferdig utbygget rundt 1995.
Har Norge endelig nok strøm? Nei, så enkelt er det ikke. Befolkningens og industri- og næringslivets behov for strøm må følges opp kontinuerlig. Med nye energilov fra 1991 innføres markedsbasert omsetning av kraft. Året etter skilles Statnett ut fra Statkraft og overtar eier-, drift- og utbyggingsansvaret for statens del av sentralnettet.
«Statnetts oppgave er å få elektrisiteten dit den skal - til enhver tid, døgnet rundt, hver time året rundt - til rimeligst mulig pris.» Kjell Rønningsbakk, redaktør ved Kraftnytt, 2001
En ny fase står for tur. Selv om strømforbruket fremdeles er i vekst tåler ikke naturomgivelsene stadig nye store inngrep. I tillegg er det en økende miljøbevissthet i samfunnet. Myndigheter og utbyggernes opmerksomhet rettes mot effektivisering. Kraftledninger oppgraderes og gamle transformatorstasjoner erstattes med nye, men ikke uten motstand.
Teknologiutvikling til lands og til vanns
Vindkraften inntar norsk energiforsyning på 1980- og 90-tallet, først forsiktig i form av testanlegg langs Trøndelagskysten. Utbyggingen fører til nye overføringsanlegg.
Norge har hatt kraftutveksling med utlandet siden 1960. I de siste tiårene er vi i stadig større grad knyttet til europeisk kraftsamarbeid på det åpne kraftmarkedet. En kraftutveksling som har satt store krav til teknologiutvikling, ikke minst for flyten av strøm gjennom undersjøiske kabler.
Olje og gass krever sitt
Helt siden 1996 har norske myndigheter gitt olje- og gassbransjen pålegg om å utrede kraft fra land i forbindelse med nye feltutbygginger og større ombygginger. En næring som er storforbruker av kraft. Troll A var den første installasjonen offshore som fikk kraft fra land - fra Kollsnes i Øygarden. Det skjedde i 1996 da gassproduksjonen på feltet startet opp. I dag er det totalt 11 anlegg som får strøm fra land.
Ett av dem er feltet Johan Sverdrup som ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, omtrent 150 km vest for Karmøy og er blant de tre største oljefeltene på norsk sokkel. Selv med så lang avstand til land prioriterte Equinor å installere en kabel med kraftforsyning fra land som skulle være klar til produksjonsstart i 2019, og ytterligere en fra 2022. Klimahensyn var en viktig årsak.
Elektrifisering av Melkøya - et stort dilemma
August 2023 er regjeringen sterkt til stede i Hammerfest. Byen, som etablerte Norges første kommunale elektrisitetsverk i 1891, har nå «hele» olje- og gassnæringen, urfolk, naturvernere og pressens øyne rettet mot seg. 8. august lanserer nemlig statsminister, finansminister og energiminister et kraft- og industriløft for Finnmark.
Regjeringen har som mål å få plass ny infrastruktur for strøm og øke den fornybare kraftproduksjonen i fylket. Ikke minst for å sikre fornybar kraft til Melkøya, like utenfor Hammerfest. Her ligger industrianlegget som prosesserer flytende naturgass (LNG), et sterkt ettertraktet produkt i dagens samfunn.
På pressekonferansen uttaler statsminister Jonas Gahr Støre at elektrifiseringen av Melkøya-anlegget er
«...det største, enkeltstående klimatiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering, og et historisk kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt – hvor vi er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse.» Jonas Gahr Støre, 8. august 2023
Kraft- og industriløftet for Finnmark og elektrifisiering av olje- og gassnæringen i stort er omdiskutert og blir stadig debattert. Et hovedspørsmål er om klimaeffekten oppveier de store naturinngrepene som kreves.
Foreløpig har ingen kraftledninger eller transformatorstasjoner fra perioden 1996-2024 status som nasjonalt viktige kulturminner.