Sidehistorier
Konsesjonsbehandling - en øvelse i balansekunst
Et vindkraftverk reiser seg
Den blåmerka stien
Mange av trærne er vridde og skrukkete. Her finner en spor etter hakkespett, flaggermus, storfugl og mange andre arter. Denne gamle skogen er som et eldorado for sårbare, sjeldne og truede arter. En type skog det stadig blir mindre og mindre av.
Her inne i skogen er det lite synlige tegn etter menneskelig aktivitet, bortsett fra den blåmerka stien. Men hvilken sti er dette og har den en historie å fortelle?
Verdensarv eller vindturbiner
Stien som kommer østfra og går over toppen av Kjølberget er ingen hvilken som helst sti det er selveste Finnskogleden. Det er den samme ferdselsåren som skogfinnene brukte når de vandret inn i Norge for 300-500 år siden.
Så historisk viktig er denne stien og den skogfinske kulturen at området ble foreslått å stå på UNESCO verdensarvområde. Men andre ville det annerledes. De foreslo å bygge ned området med vindturbiner, som en del av det grønne skifte.
I 2014 fikk kraftselskapet, Austri vind, konsesjon fra Norges vassdrag- og energidirektorat til å bygge vindkraftverk på Kjølberget. Konsesjonsvedtaket førte til sterke reaksjoner. Flere organisasjoner og berørte parter klaget inn vedtaket. Fylkesmannen fremmet også innsigelse mot etablering av vindturbiner i den sørlige delen av området. Ville vedtaket bli gjort om?
I november 2015 fattet Olje- og energidepartementet endelig vedtak i saken. Klagene ble ikke tatt til følge, bortsett fra Fylkesmannens innsigelse. I vedtaket står det at departementet har foretatt en samlet vurdering av alle de anførte ulempene ved en utbygging av Kjølberget vindkraftverk. Ulempene er vurdert opp mot fordelene ved å få på plass et vindkraftverk med et tilskudd av fornybar energi på inntil 111 GWh årlig produksjon.
Omstridt vindkraftverk
Flere år gikk, og mange trodde at selv om Austri vind hadde fått konsesjon vil ikke anlegget bli noe av. Det var nemlig ikke økonomisk lønnsomt å bygge ut. Anlegget måtte også være i drift innen 2020, for ellers ville utbygger kunne miste konsesjonen.
Så endret situasjonen seg. Økte kraftpriser og reduserte utbyggingskostnader ga utsikter for bedre lønnsomhet. Samtidig bidrog utenlandske kraftselskap med investeringskapital for å gjøre egen kraftproduksjon mer grønn.
«Det dukket opp en prøvemast rundt 2014, de skulle visst måle vind og se om det var mulig med vindkraft der. Så ble den borte, og vi tenkte at dette blir det aldri noe av.» Magne Sletten, hytteeier i området
I 2019 startet utbyggingen av vindkraftverket til tross for stor motstand fra innbyggere, friluftsorganisasjoner, hytteeiere, reiselivsinteresser og de som har tilhørighet til den skogfinske kulturen. Nasjonalt var det også stor oppmerksomhet rundt konsekvenser av vindkraftutbygging. Problemene knyttet til støy, visuell forurensning og ikke minst nedbygging av natur ble nå mer og mer synlige.
Blant politikere i Våler, som før hadde vært positive til vindkraftutbygging, var det flere som endret sitt syn. Hva var egentlig gevinsten for kommunen ved en utbygging? Hvilke negative konsekvenser ville utbyggingen ha? Mange likte også dårlig at det var utenlandske eiere fordi utbyttet ville forsvinne ut av landet.
Hvordan har det gått?
I dag består vindkraftverket på Kjølberget av 17 turbiner hvor hver vindturbin strekker seg hele 220 meter i været. En høyde som er over dobbelt så høyt som Nidarosdomen og langt over hva det opprinnelig ble søkt om.
Hva skjedde så med den blåmerka stien som før gikk over toppen av Kjølberget, selve Finnskogleden? Jo — den finnes fortsatt, men for å gi plass til vindturbinene ble stien flyttet lenger ned i terrenget. Hva har skjedd med de sårbare artene og hvordan går det med tiur- og orrfugleleikene i området?
Forskning i andre land viser at lyd fra vindturbiner skremmer fuglene bort fra leikområdene. Trolig vil det samme kunne skje ved Kjølberget. I Norge er det også startet et forskningsprosjekt for å se på hvordan elg, som det er mye av i området, reagerer på lyd fra vindturbiner.
Ved en utbygging av vindkraft blir ulempene veid opp mot fordelene som departementet skriver. Men vet vi alle ulempene og fordelene?