Sidehistorier
Skjørtekanter til besvær
Med hest og kjerre over Folgefonna
Året er 1894 – og i løpet av tre dager bestiger tre kvinner mektige Store Skagastøltind, Norges Matterhorn. Var dette tilfeldig? I en tid da de vanskelige fjelltoppene var forbeholdt menn og de lette “dametindene” var tiltenkt kvinnene, var dette utrolige bragder.
Med så få timer mellom de tre bestigningene, kunne man nesten tro det var et kappløp. Alle tre var unge lærerinner med stor eventyrlyst. De elsket å ikke bare vandre, men å klatre i fjellet, og utfordret datidens oppfatninger om kvinnenes styrke og klatrekunnskaper.
Norske Therese Bertheau, ofte kalt Storens førstedame, var den første kvinnen som kunne sette sine ben på Store Skagastøltind. Hva tenkte hun da hun litt før syv på kvelden 30. juli tok seg opp de aller siste meterne?
Thereses venninne, Antoinette Kamstrup, var med på turen, men ventet i ei hytte lenger nede. Hun hadde lovet sine foreldre å ikke bli med opp til toppen. Slike hensyn behøvde ikke mennene, ingeniøren Andreas Saxegaard, teologen Johannes Astrup og Torstein Røyne å ta.
De startet turen fra Skogadalsbøen halv seks om morgenen og var nede ved Turtagrø hotell halv fem neste morgen. De hadde altså gått i ett døgn!
Alle kan ikke være først
I det Therese Bertheau nådde toppunktet, var Fanny Paulsen på vei opp Skagadalen med førerne Ola Berge fra Turtagrø hotell og Mathias Soggemoen. Klokken seks på morgenen 31. juli, kun 11 timer etter Bertheau, opplevde Fanny Paulsen et høydepunkt i sitt liv - hun var den andre kvinnen som besteg ”Storen”.
«Det var saa stille og høitideligt heroppe, paa toppen, ikke et vindpust engang, og det var fristende at opholde sig riktig længe her, men efter en god time begyndte vi at tænke paa nedturen.» Fanny Paulsen, tindebestiger , 1894
Fanny Paulsen måtte bruke sine overtalelseskunster for å få med Ola Berge ved Turtagrø hotell på turen. Hun trengte fjellførere som var kjent i området for å komme seg trygt opp til toppen. Fanny fikk også “låne” den kjente danske tindebestigeren Carl Halls faste fører.
Hall med følge hadde vært på Slingsbybreen og besteget flere fjelltopper i Skagastølstindene. De ankom derfor hotellet sent på kvelden og trengte en pause. Paulsen ventet sannsynligvis utålmodig på å komme av gårde dagen etter. Hun visste kanskje at Therese Bertheau var på vei?
De to klatrerne Therese og Fanny møttes én gang den sommernatten, ved hytta på Bandet et stykke nedenfor oppstigningen. Mye tyder på at det var en viss konkurranse mellom de to. I en artikkel i kvinnesakstidstidsskriftet Nylænde har Therese omtalt møtet med Fanny ganske enkelt som et møte med “Frøken X”. Fanny nevner også møtet med Bertheau i en artikkel, men kun i en bisetning.
Klatrer og forfatter Arne Larsen skriver om denne hendelsen og mener det er vanskelig å finne bevis på at det var en konkurranse så mange år senere. — Hvis Fanny Paulsen hadde hatt litt mer hell med å skaffe seg førere til Storen-turen, ville antagelig hun, og ikke Therese Bertheau, blitt første kvinne på toppen.
En tredje konkurrent
1. august besteg enda en kvinne den samme toppen: Britiske Evelyn Spence Watson fra Storbritannia. Hun var eneste kvinne i dette turfølget som besto av Watsons fettere, Robert og Philip Spence, og førerne Ole Øiene og Knut Fortun.
Det finnes ingen beskrivelser av Evelyns bestigning av Storen. Hun kjente godt til norske tinder ettersom hennes familie var nær venn med William Slingsby. Mannen som er kjent som den første til å bestige Store Skagstøltind 18 år tidligere.
Kjente også Evelyn Watson til Slingsbys brevveksling med Therese Bertheau og hans forslag om en felles tur? En tur Bertheau takket nei til fordi hun allerede hadde planlagt bestigningen med noen andre. Var det derfor Watson planla sin egen tindebestigning akkurat samme år. Forsøkte hun å slå Bertheau i kappløpet om mannsbastionen Storen?