Hvor trygt er brevandring?

Hvert år skjer det ulykker på norske breer, og noen ganger går menneskeliv tapt. Likevel blir brevandring og turer til fjells stadig mer populært.

Mennesker som går på en bre.
Et taulag på Austdalsbreen. Foto: Hallgeir Elvehøy. NVE.
EP01 Brefolket

Ikke bare øker fjellsport i popularitet, det er også blitt en viktig inntektskilde for turistnæringen i kommune-Norge. Fjellturister varierer fra de som busses fram til breen, til drevne fjellklatrere med stegjern og øks. Både kunnskapsnivå og grad av interesse spenner vidt.

Dessuten er breer uforutsigbare. Plutselig væromslag kan raskt endre forholdene på høyfjellet, og da kan man selv med gode forkunnskaper komme til kort. Så hvor sikkert er det å ferdes på breer?

— De fleste breulykker skjer i sommerhalvåret, sier senioringeniør Bjarne Kjøllmoen. Han jobber i NVE-seksjonen der man forsker på glasiologi, snø og is. — Det er om sommeren tilstrømmingen av turister er størst og på den tiden av året det er mest bevegelse i isen, forklarer han.

Miriam Jackson har forsket på breer siden 1987 og er medforfatter av rapporten Inventory of glacier-related hazardous events in Norway (2014). Her gis det en kronologisk oversikt over kjente breulykker i Norge. Hun mener at det i utgangspunktet er trygt å ferdes på norske isbreer, om man tar noen forholdsregler.

«Det er trygt å ferdes på isbreer om man tar noen forholdsregler.» Miriam Jackson, breforsker ved Norges vassdrags- og energidirektorat, 2020

Jackson har studert forløp til breulykker og merket seg noen likhetstrekk: — Noen ulykker skjer høyere opp på breen når folk faller i bresprekker. Snø kan dekke til og danne en «bro» over dype sprekker, som gjør disse vanskelige å se. Hvis snølaget i tillegg er tynt, er det lett å falle ned i en slik, forklarer hun.

Sperringer foran Nigardsbreen.
Sperringer og advarende skilt ved Nigardsbreen i Luster. Foto: Hallgeir Elvehøy. NVE.

Andre ulykkesutsatte steder er områdene rundt breporter der smeltevannet renner ut. Når isen smelter kan store isblokker løsne fra åpningen av breen. Breporter tilrettelegges gjerne for turister, med stier tett inntil. Derfor blir plassering av fysiske sperringer et tilbakevendende tema som ofte blir gjenstand for diskusjon.

Mens kommunen har ansvaret for å sikre områder, ønsker turistnæringen å tilby sine kunder en mest mulig spektakulær opplevelse. — Til slutt blir sperringenes plassering bestemt av det lokale politiet i samarbeid med turistnæringen, avslutter Kjøllmoen.


Kilder

  1. Miriam Jackson (04.02.2020)
  2. Bjarne Kjøllmoen, senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (04.02.2020)

Utforsk Kraftlandet