Flere fortellinger i denne episoden
Fjellets fall – animasjon
Fjellskred som naturfenomen
Dette er spørsmål som skredekspert Astor Furseth har stilt seg og prøvd å finne svarene på.
«Fjellskred er ekstremt sjeldne, men voldsomt når det først skjer.» Astor Furseth, 2026
Natten som endret alt
I boka Noregs største steinras: Tjelle-skredet 1756 gjengir Astor Furseth presten Christian Morsing sine dagboknedtegnelser fra den grusomme februarnatta på Nesset prestegård i Møre og Romsdal. Nesset ligger ca. 7 km lenger inn i fjorden fra der skredet gikk.
«Han hadde sett med uro på heile denne unaturlege etterjulsvinteren 1756. Ikkje berre var det uvanlig mildt og mykje regnvêr, det kom også orkanaktige stormar, den eine følgde den andre. Dessutan syntest han at fjellet oppførte seg underleg.
Gjerne skjedde det i stormkast og regnføyke at det kom nokre dumpe drønn innanfrå berget. Det var uråd å seie kva for fjell dei kom frå, men skjelva var så kraftige at det rista under føtene.»
[...]
«Rett etter pendeluret hadde slege dei åtte tunga slaga sine, kvapp familien til. For brått kom det ei kraftig ristning i grunnen samtidig med eit dundrande og knusande bulder frå vest. Først trudde Christian at det var eit toreslag, men den forferdelege larmen stansa ikkje. Vegger, golv, møblar, alt skalv som om heile huset heldt på å bryte saman.
Christian og dei andre sprang ut, og fullstendig forvirra såg dei at landskapet på nordsida av fjorden stod i lys loge.
«Oransje flammer og eldtunger gneistra i nattemørket, som om heile Tjellefjellet stod i brann.»
Bulderet auka heller på, og med eitt slo eit stormkast mot dei, så kraftig at dei nesten fór over ende. Det bøygde trea og fekk alt til å skake. I tillegg høyrdest det som om eit intenst skybrot var i anmarsj, og lufta vart fylt med svivande vassdropar.
Like etterpå forstod han at det var lyden av brusande vatn, det var som å kome rett inn i eit stort fossefall. Vantru skimta og ikkje minst høyrde han digre brottsjøar slå inn mot land alle stader. Bølgjetoppane glinsa av gneistregnet i vestfjellet, dei var så høge at det såg ut som fjell kom veltande over prestgarden.»
En varslet katastrofe?
Tjelleskredet regnes som Norges største registrerte fjellskred i volum. Omtrent 10 millioner kubikkmeter fjell løsnet rundt 400 meter over fjorden og skapte enorme flodbølger som trengte opptil 50 meter innover Langfjorden.
Ødeleggelsene var omfattende: 32 mennesker mistet livet, flere ble hardt skadet, et stort antall husdyr døde, og hele bygder ble rammet.
Når vi i dag ser tilbake på beretningene, er det lett å tenke at katastrofen på et vis var varslet. I forkant ble det observert både drønn og rystelser fra fjellet, sammen med kraftig regnvær og hyppige steinsprang, forhold som i dag ville fått fagfolk til å reagere umiddelbart.
Men samtidig må vi huske at kunnskapen om fjellskred og flodbølger var svært begrenset på 1700-tallet. De tegnene som i dag fremstår som tydelige forvarsler, var ikke nødvendigvis forståelige for menneskene som levde den gangen. Det de opplevde som religiøse tegn, ville vi i dag tolket som alvorlige faresignaler.
Astor Furseth – Norges skredhistoriker
Furseth er norsk forfatter, lokalhistoriker og skredhistoriker fra Sykkylven på Sunnmøre. Gjennom sitt yrke som tannlege har Astor Furseth bodd ved flere bratte norske fjellandskap som Lyngen i Troms og Valldal ved Storfjorden og i tillegg tilbragt 11 år på Færøyene.
Interessen for fjellskred ble vekket særlig da han flyttet til Tafjord og fikk høre om det store fjellskredet som skjedde der i 1934. Furseth begynte å intervjue personer og samle inn materiale fra hendelsen. I 1985 ga han ut boka Dommedagsfjellet, den første skriftlige utgivelsen om Tafjordulykka.
«Da jeg stilte spørsmål om dette kunne skje igjen var det ingen som kunne svare. De aller fleste hadde prøvd å glemme det fæle som hendte den gangen.» Astor Furseth, 2026
Furseth var i flere år tilknyttet Norges geologiske undersøkelse, der han har forska på skred og andre naturkatastrofer i historisk perspektiv. Gjennom sitt virke har han samlet inn informasjon om ca. 5 000 skredulykker i Norge og gitt ut en rekke fagbøker om skred.
I 2010 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt lange og omfattende virke innen skredforskning.
