Flere fortellinger i denne episoden
Dramatiske skredhistorier
Livet på toppene
Landskapet er alltid i endring. Geologiske prosesser sørger for at jordskorpen presses opp og danner høye fjell og fjellplatåer. Andre naturkrefter virker i motsatt retning. Erosjon og skred vil langsomt omdanne fjellene til flatt landskap.
Landskapet som aldri hviler
Norges karakteristiske daler og fjorder har sin opprinnelse i flere geologiske prosesser over lang tid. En sentral hendelse fant sted for rundt 55 millioner år siden. Da skilte den skandinaviske landmassen lag med Grønland, og Atlanterhavet åpnet seg. Dette bidro til at det som tidligere var et flatt slettelandskap, ble vippet opp og dannet en skråstilt landskapsform med en bratt kystlinje mot vest.
Siden den gang har naturkreftene jobbet utrettelig. Gjennom flere istider har elver og isbreer fulgt svakhetssoner og gravd seg ned i berggrunnen. Resultatet er de dype dalene og fjordene vi ser i dag. Men landskapet er ikke ferdig formet.
«Intet varer evig – heller ikke de mektige fjellene som preger Norge.»
Når fjellet gir etter
Fjellskred oppstår sjelden uten forvarsel. Forspillet kan foregå over flere tiår, hundreår – ja, til og med tusenvis av år. Langsomme, nesten usynlige mekanismer svekker fjellets indre struktur over tid. Ofte starter det i fjellpartier som allerede er i bevegelse, som ustabile områder som glir framover, drevet av tyngdekraften og styrt av sprekker og svakhetssoner i fjellet.
For den som vet hva man skal se etter, finnes det tegn: åpne sprekker, forskjøvne steinblokker eller terreng som har sunket ned over tid. Noen ganger stopper bevegelsene opp. Andre ganger øker de gradvis, helt til fjellet plutselig gir etter og raser ut med voldsom kraft.
Kreftene som bryter ned fjellet
Det er sjelden én enkelt årsak. Ofte er det flere faktorer som spiller sammen og til slutt får fjellpartier til å miste stabilitet.
Gravitasjonen er den grunnleggende drivkraften. Skred skjer når skjærkreftene – de som trekker massene nedover – blir sterkere enn friksjonskreftene som holder dem på plass. Da får tyngdekraften fritt spillerom, og fjellblokker begynner å gli.
«Tyngdekraften ligger alltid på lur – tålmodig og urokkelig.»
Men det er ikke bare fysikk som spiller inn, kjemi bidrar også. Når vann trenger ned i sprekker i fjellet, kan det både øke vanntrykket og utløse kjemiske reaksjoner som svekker mineralene. Over tid gjør dette fjellet mindre motstandsdyktig.
Variasjoner i temperatur virker også mekanisk på fjellet og kan være en viktig faktor i ustabile fjellpartier. Når temperaturen svinger, utvider og trekker bergartene seg sammen. Over tid kan dette føre til sprekkdannelse og svekker eksisterende svakhetssoner i fjellet ytterligere.
Til sammen gjør alt dette fjellet mer sårbart for skred.
Når balansen forstyrres
Når fjellet først er ustabilt, skal det lite til før balansen ryker. Endringer i grunnvannsnivå kan spille en avgjørende rolle, fordi vann i fjellets indre kan øke trykket og redusere friksjonen som holder massene på plass.
Samtidig virker naturkreftene inn. Kraftig regn og snøsmelting kan øke vannmengden i fjellet, mens jordskjelv og vulkansk aktivitet kan svekke eksisterende svakheter ytterligere. Slike påvirkninger kan sette i gang langsomme bevegelser som til slutt utløser fjellskred.
Og når det skjer, er det brutalt. Store steinblokker løsner og braker nedover fjellsiden. Enda mer dramatisk blir det når hele fjellpartier raser ut – alt på deres vei blir smadret.
I Norges fjordlandskap, med bratte fjellsider og dypt vann rett nedenfor, kan konsekvensene bli enorme. Når fjellmassene treffer vannet, skaper de flodbølger som kan forårsake ødeleggelser langt unna selve skredet.
Store fjellskred er sjeldne – bare noen få hvert århundre – men de har ført til noen av de verste naturkatastrofene i norsk historie.
Nytt liv etter skred
Etter et fjellskred ligger landskapet igjen med ferske «sår» – åpne bergflater, løsmasser og ustabile skråninger. Det kan se brutalt og øde ut, men slike forstyrrelser gir også rom for nytt liv. På nakne steinflater begynner lav og mose å vokse. De bryter ned berggrunnen og danner et tynt lag med jord. Deretter kommer små urter, som gress og marianøkleblom. Når jordlaget bygger seg opp, følger busker og trær.
Naturen gjenoppstår langsomt, og de første artene legger grunnlaget for et nytt økosystem.