Når vi setter bena på Mannen – det berømte fjellet 1294 meter over havet – blir vi møtt av en utsikt som nesten ikke lar seg beskrive. Fjellet midt i Romsdalen, omgitt av dype daler og skarpe tinder, har vi fulgt gjennom nøkterne beretninger fra våre kolleger som jobber med geologi og skredfare – og fra utallige medieoppslag.

Med oss på turen er pensjonerte Åge Kjølås, som tilbrakte store deler av sin karriere her oppe. Den spektakulære utsikten fra fjellet kan ta luften fra de fleste, men tilsynelatende ikke Åge. Dette var hans arbeidshverdag i 20 år.

Hvordan er det egentlig å jobbe her oppe? Er det ikke farlig å bevege seg i et av Norges mest skredutsatte fjellpartier? Og hva gjør de egentlig? Det er mye vi lurer på. Heldigvis er også Tore Bergeng og Jøran Endestad med som dagens kjentmenn.

I dag skal et aggregat som har vært i drift fire ganger forventet levetid, byttes ut. Aggregatet, som har fått navnet Guri, har sammen med et solcellepanel ladet batteribanken som forsyner instrumenter med strøm.

Hva kreves for å sikre Norge mot fjellskred?

Hva er det med Romsdalen?

I et geologisk perspektiv ligger ikke den siste istiden i Norge langt tilbake i tid. Dette gjør at Vestlandets innerste fjordlandskap fortsatt er ungt og formbart, og særlig utsatt for fjellskred. Små skred forekommer daglig over hele landet, men de største fjellskredene kan i verste fall utvikle seg til dødelige katastrofer. De fleste av dem har skjedd ikke langt fra der vi er.

På morgenens helikoptertur peker Åge ut sårene i Heggura som raste ut og forårsaket flodbølgen i Tafjord i 1934. 40 mennesker mistet livet. Vi flyr så tett på at det nesten føles som vi kan ta på fjellet.

Det minner oss om at skredfaren ikke er et fjernt historisk fenomen, men en realitet for mange også i dag. Heldigvis har vi fjellskredovervåkere som hver dag følger fjellets bevegelser tett slik at vi alle kan føle oss litt tryggere.

Starten på moderne fjellskredovervåking

Romsdalen i Møre og Romsdal er et episenter for fjellskred. Her startet den moderne kartleggingen av skredutsatte fjell først på 1990-tallet, etter en bekymringsmelding fra en lokal innbygger.

Han hadde lagt merke til at sprekkene i fjellet Åkneset vokste og utvidet seg over tid. Endringene hadde vært synlige gjennom flere tiår.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) gikk sammen med fylkeskommunen for å kartlegge og overvåke bevegelsene. Åge Kjølås fikk etter hvert jobben med å utvikle og installere overvåkningsinstrumenter i området.

Når vi står i det snødekte fjellandskapet 20 år senere er det tydelig at Åge kjenner fjellet godt. Han guider oss rundt sprekker som skjuler seg under snøen og har en historie ved omtrent hver stein. Fjellets form og linjer har han kartlagt i minnet, ingen av våre spørsmål blir for store til å besvares.

Er det fare på ferde? Det er nettopp dette fjellskredovervåkerne følger med på. Gjennom grundig kartlegging og overvåking av de mest utsatte fjellpartiene, bygger de en kunnskap vi ikke kan klare oss uten. Denne innsikten gjør det mulig å varsle i tide dersom faren øker, og vi kan reagere før det er for sent.

For de fleste av oss er risikoen for skred en fjern tanke, men for noen er den en del av hverdagen. Overvåkerne Åge og Tore har vært med på å utvikle instrumenter som skal måle bevegelsene i fjellet og hvordan de endrer seg over tid. Instrumenter laget for å tåle de ekstreme forholdene på fjelltoppene med mye snø og kulde, og tåle krevende transportveier.

Kameraer, radarer og lasere er blant verktøyene som gir økt forutsigbarhet og som gjør det mulig å oppdage et kommende skred. Hvert fjell har sine utfordringer, og derfor varierer både antall og type instrumenter som tas i bruk.

På Mannen benyttes mange ulike instrumenter, og en av de sentrale oppgavene til Tore og Jøran er å sørge for at alle fungerer dag etter dag. Som aggregatet Guri, som durer svakt under lunsjpausen i bunkeren på toppen av Mannen. Takket være jevnt og grundig vedlikehold har hun levert stabil strøm i langt flere timer enn forventet. I dag gjør hun sin siste tjeneste.

En strøm av data

Store mengder med data fra instrumentene sendes automatisk til overvåkerne og varsler hvis målingene avviker fra normalen. Det kan bety økt bevegelse i fjellet, men like gjerne at nattens snøfall har forstyrret en sensor eller at en stikkontakt har løsnet.

I dag får overvåkerne oppdatert informasjon på mobilen, noe som sparer dem verdifull tid. Likevel vil enkelte varsler kreve en nærmere avklaring, og i noen tilfeller må en ta turen til fjells for å reparere utstyr.

Overvåkernes faglige vurderinger, erfaringer og evne til å tolke signalene er avgjørende for å kunne prioritere riktige sikringstiltak til rett tid.

I møte med det ustabile fjellpartiet Mannen kjenner vi litt ekstra på behovet for trygghet der den bratte fjellsiden reiser seg foran oss. Ikke minst fordi vi har med oss historien om Veslemannen.

Trygghet forutsetter tillit

Fjellskredovervåkerne jobber kontinuerlig med å skape et godt forhold til lokalbefolkningen. For geolog Lars Harald Blikra ble dette særlig tydelig i den lange femårsperioden da Veslemannen var under kontinuerlig overvåking. Da skredet endelig gikk i 2019, var det nesten en kollektiv lettelse.

Innbyggerne i Rauma hadde levd med en alvorlig og langvarig belastning etter å ha blitt evakuert hele 18 ganger. Utenfor faresonen fulgte resten av Norge dramatikken fra VGs sending «Mannen minutt for minutt».

Blikra besøkte flere av de berørte familiene for å sikre en åpen og gjensidig dialog slik at bekymringer og opplevelser skulle bli hørt. Det gjentakende dilemmaet var: Når er det riktig å evakuere? Samtidig formidlet han de siste endringene fra fjellet på riksdekkende TV for et bredt publikum.

Overvåkningsarbeidet handler ikke bare om fagkunnskap og teknologi, men også om erfaringsdeling, forståelse og relasjonsbygging.

Å lytte til fjellet er en kunst

Flere store fjellskred gjennom historien viser at fjellene sender signaler før det kommer en kollaps. Å oppdage og varsle om disse signalene i forkant gir oss som samfunn livsviktig tid til forberedelser og evakueringer. Fjellskredovervåkerne har derfor som mål å kunne sende ut varsel opptil 72 timer før et stort skred.

For å styrke egne metoder henter norske fjellskredovervåkere innsikt fra instrumentering gjort i de italienske Alpene og ny forskning på dreneringsteknologi i Canada. Her hjemme er det nære samarbeidet mellom geologer, hydrologer og andre fageksperter, samt lokale kommuner, helt avgjørende for å forstå helheten i fjellenes utvikling.

Den raske teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for oppgradering av kartlegging og analyse av nye skredfarer. Mulighetene er nesten uendelige, og dagens satellittovervåking har avdekket 1200 fjell i bevegelse i Norge. Hvilke fjell skal vi overvåke? Fjellpartier der et skred vil kunne ramme flest mennesker og bebyggelse må prioriteres.

Skritt for skritt har fjellskredovervåkingen bygget seg opp fra den spede begynnelsen på 1990-tallet til dagens avanserte system. Nysgjerrighet, skaperkraft, samarbeidsevner og ikke minst respekt for fjellet har gjort det norske fjellskredovervåkingsmiljøet til en meget viktig del av Norges beredskap mot naturfare.

Hvordan lytte til fjellet? – animasjon

En dag sammen med fjellskredovervåkerne på Mannen viser tydelig hvor omfattende kompetanse og erfaring de har. Når vi flyr ned fra fjellet, er det med ro i kroppen, og en visshet om at overvåkningen ivaretas av de helt rette personene.

Gjennom dagen har Åge og hans kolleger gitt oss mange eksempler på hvordan de har funnet løsninger på ethvert problem, som en lekk vanntank, et kollapset radarhus og en nedsnødd nedbørsmåler.

En av de mange små bitene i det store maskineriet er aggregatet Guri, som Åge, Tore og Jøran har tilpasset gjennom spesialløsninger for å utnytte kapasiteten best mulig. Dette forteller de om med stolthet.

Selv om vi har stått tett på synlige sprekker i fjellet, er det likevel vanskelig å begripe at et fjellskred kan ha vært under utvikling rett under bena på oss.