Sidehistorier
Strømmens vei fra kraftverk til bolig
Kraftledninger i sårbar natur
1891
Fra Hammerfest Elektrisitetsværk blir Norges første overføringsledning bygget inn til Hammerfest sentrum, for å forsyne byen med gatelys. Ledningen er 1,8 km lang, med et spenningsnivå på 1 kV.
1891
Første lov som tar sikte på å regulere produksjon og overføring av elektrisitet.
1900
De første tiårene på 1900 tallet er preget av storstilt industrialisering basert på elektrisitet fra vannkraft. Da de store vannkraftressurssene ligger desentralisert, og overføringsteknologien fremdeles er under utvikling, blir kraftkrevende industri etablert tett på energikildene. Industribyer som Rjukan, Glomfjord og Tyssedal vokser frem.
1900 - 1920
Perioden er preget av et stadig økende behov for overføringer av større kraftmengder, som fører til høyere overføringsspenning.
1918
Industripioner Ragnvald Blakstad legger i 1918 frem et forslag om å føre kraft over høyfjellet fra Tyssedal, via Haukeli og Kongsberg inn til Christiania. Han får avslag på søknaden sin.
1920
Det norske landskapet er krevende med kupert terreng, fjell og fjorder. På 1920 tallet overvinner man mange av disse naturlige hindringene ved hjelp av kraftoverføringsteknologi. Ledningen mellom Nore og Oslo (1928) er et eksempel på dette.
1932
Ni kraftprodusenter på Østlandet danner foreningen: Samkjøringen. Målet er en mer rasjonell utnyttelse av kraftkildene i regionen.
1940 - 1945
Selv om tyskerene hadde uttalte planer om hvordan norsk kraft kunne komme Tyskland til gode, så blir det realisert lite innen norsk kraftoverføring, og ved krigens slutt er det et stort etterslep på området.
1945 - 1950
I årene før andre verdenskrig så mange nordmenn med skepsis på kraftutbygging i statlig regi. Dette kommer i etterkrigstiden til å endre seg radikalt. Kraftutbygging blir en vesentlig del i gjenreisingen av landet. Ledningen fra Hol i Hallingdal til Oslo blir realisert i perioden, og er med sine 187 km den lengste enkeltledningen som har blitt bygget i landet.
1948
Kraftforsyningens sivilforsvarsnemd blir opprettet. Organisasjonen får ansvar for arbeid med å sikre kraftforsyningen mot eventuelt nye krigshandlinger og sabotasje. Loven fører til at større kraftstasjoner fra og med nå bygges i fjell, ikke synlig i landskapet.
1950
I 1945 var 600 000 nordmenn uten tilgang på strøm, men i 1955 er dette tallet redusert til 200 000 og i 1965 er tallet under 3 000. Utviklingen henger sammen med stadig bedre teknologi for overføringer, og gjennombrudd innen kabling i sjø og over fjordspenn.
1951
Elavgiften innføres. Den er med på å finansiere stømforsyning til områder i landet uten strøm. Denne avgiften har vi fremdeles, nå som del av nettleien.
1971
Kraftprodusentene i Norge oppretter en kraftbørs for omsetning av overskuddskraft,kalt Samkjøringen. Funksjonen er siden 1993 overtatt av Statnett FS, og driftes nå av den nordiske kraftbørsen Nord Pool.
1984
Kraftledningene, som sprer seg som et nettverk til alle deler av Norge, har en bakside. Inngrepene i naturen er mange. Forbedret teknologi gjør at ledningene er lengre og større. Samtidig er motstanden mot ulike traséforslag økende. Hva tåler landskapet? Det er behov for økt bevissthet om hvordan utbygging kan skje mer skånsomt. NVEs publikasjon KRAFT, LEDNING OG LANDSKAP er ett tidlig bidrag.
1991
Ny energilov fører til at Norge får et fritt kraftmarked. Produksjon og omsetning av kraft konkurranseutsettes. Det betyr at strøm blir en vare og mindre styrt av politiske vedtak. I tillegg skilles kraftoverføring fra kraftproduksjon. Leveringssikkerhet er ikke lenger et ansvar for lokale energiverk, men et nasjonalt ansvar. Statnett skilles ut fra Statkraft.
1995 - 2005
Tiden for de store utbygginger innenlands er over. Nå er det tid for å utnytte nettet så effektivt som mulig. I perioden 1995-2005 får Statnett et helt nytt driftssentralsystem bestående av tre regionsentraler (Alta, Sandnes og Sunndalsøra) og en landssentral koblet sammen i et tett integrert system. Det gir bedre oversikt og kontroll, noe som fører til at de kan øke belastningen på ledninger og andre deler av systemet.
1996
Statnett Marked AS opprettes i 1993. Selskapet tar over og utvider børsrollen som Samkjøringen hadde hatt siden 1971. Tre år senere, i 1996, blir Svenska Kraftnät medeier og Statnett Marked AS skifter navn til Nord Pool ASA. Nord Pool er et nøytralt organ som gir mulighet for krafthandel basert på tilbud og etterspørsel gjennom offentlig kjente prissignal. Dette er verdens første internasjonale børs for salg og kjøp av elektrisk energi.
2020
Kraftanlegget i Glomfjord la grunnlag for et helt industrisamfunn og har spilt en viktig rolle i hundre år. Kraftmastene, som er en naturlig del av anlegget, er ingeniørkunst. Etter en lang prosess freder freder Riksanktikvaren tre av betongmastene på linjen Fykan-Haugsvik.
2024
Sterke protester fra lokalbefolkning og -politikere fører til omgjøring av utbyggingsvedtak. I utgangspunktet får Statnett i 2021 tillatelse til å oppgradere høyspentlinjen i luft mellom Oslo og Bærum. Energidepartementet omgjør vedtaket. Linjen skal legges i bakken, noe som er tre ganger dyrere enn luftlinje.
2024
Å bekjempe digitale trusler er en del av hverdagen til kraftforsyningen. Krigssituasjonen i verden har forsterket behovet for tiltak. Det er en krevende oppgave å vurdere og håndtere digital risiko. NVE gir derfor ut en veileder for å hjelpe kraftsektoren.
