Sidehistorier
Elektrisitet over landegrenser
Kraftledninger i sårbar natur
I 1960, 15 år etter andre verdenskrig, var nesten alle norske husholdninger, med enkelte unntak i Finnmark, forsynt med strøm.
Kilometer på kilometer med kabler er «rullet ut» over fjell og fjorder, fra sør til nord etter 1900. En enorm innsats er lagt ned for å sikre innbyggere, industri og næringsliv den livsviktige strømmen.
En stor og pågående oppgave var å utnytte kraften bedre - og i store deler av landet er kraftforsyningen regionalt samkjørt; Østlandet, Midt-Norge, Vestlandet samt Møre og Romsdal. Fra 1960 igangsettes samkjøring av Rogaland-Hordaland og Nordland-Troms. Siste region ut var samkjøringen av Finnmark i 1973-74.
Neste fase var å knytte de regionale systemene sammen nasjonalt. Det skjedde ved etableringen av Samkjøringen av kraftverkene i Norge i 1971 (siden 1992 Statnett) noe som styrket nasjonal forsyningssikkerhet betraktelig.
«La nu pent lysmastene i fred. Og se hvor vakre de er i seg selv, der de står med sine praktfulle armer som bærer lys, kraft og varme til fattig og rik – monument over vårt århundre.» Aksel Sandemose, 1966 - Arbeiderbladet
Tidsperioden 1960-80 preges av etablering av lange fjordspenn for å få til den store sammenkoblingen. Kraftledningen Refsdal-Fardal over Sognefjorden bød på de største utfordringene. Dette var tross alt verdens dypeste, lengste og mest forgrenete fjord.
Norge ser også ut over egne grenser og inngår kraftutveksling med Sverige, Danmark og Russland. Den første sjøkabelen, 130 km lang, over Skagerak til Danmark fra Kristiansand i 1976 markerer en milepæl i norsk kraftutveksling med utlandet.
Alle kraftledningene og transformatorstasjonene omtalt i artikkelen er kulturminner av nasjonal verdi.