Sidehistorier
Elektrisitet over landegrenser
Strømmens vei fra kraftverk til bolig
Fra 1920-årene utfordret kraftoverføringsteknikken for alvor naturhindringene. Spesialkonstruerte master sørget for nye rekorder i avstander og spenningsnivåer. Kraftledningene Tafjord - Nørve i Møre og Romsdal (1923) og Nore (Buskerud) - Oslo (1928) er eksempler på slike gjennombrudd med de første overføringene på henholdsvis 110kV og 132kV.
«Se herr og fru Kraft på vei til byen over fjell og dal, to mektige riser, vet de er uunnværlige, vet de må rekke frem, stødige på sin vei, bærer uhørte krefter til den forslukne byen. Herr og fru Kraft vandrer over fjellene som ranke kjemper, marken ryster under dem, luften skjelver.» Tove Lie - Rullesteiner samler ikke mose, 1985
Sammenkobling via overføringsanlegg
Omtrent samtidig får kraftsamkjøringssystemet sitt virkelige gjennombrudd på Østlandet. Sammenkobling av elve- og magasinkraftverk via overføringsanlegg gjorde det mulig å utnytte kraftproduksjonen der forholdene egnet seg best. Resultatet var en mer stabil kraftforsyning over større områder.
Transformatorstasjonene Smestad (1922) og Flesaker i Øvre Eiker (1928) ble satt i drift i forbindelse med økt elektrifisering av hovedstaden og det tidlige samkjøringsarbeidet på Østlandet.
Kraftledningene Tafjord - Nørve og Nore - Oslo og transformasjonene Flesaker og Smestad er alle kulturminner av nasjonal verdi.