Sidehistorier
Strømmens vei fra kraftverk til bolig
Kraftledninger i sårbar natur
Fremskritt og motstand
Bit for bit knyttes Norge sammen. Fra vest til øst, fra sør til nord. Utbyggingen av et komplett og landsdekkende kraftnett fortsetter inn på 1980-tallet hvor avgjørede strekninger med kraftlinjer trekkes.
1980-tallet er et gyllent tiår for kraftutvekslingen mellom Vestlandet og Østlandet fra fjordbygdene Sima og Aurland over Hardangervidda og gjennom Hallingdalen.
Lenger sør på grensen mellom Rogaland og Agder pågår den enorme Ulla-Førre-utbyggingen. Anlegget er både Norges og Nord-Europas største vannkraftanlegg. Herfra går det to viktig kraftoverføringer østover. Dene ene til Skiensområdet og videre til Østfold. Den andre via Rjukan til Buskerud.
Fortsatt teknologisk utvikling
Der de fleste av 1980-årenes kraftoverføringsutbygginger handlet om å forsterke utvekslingen mellom Vestlandet og Østlandet, handlet første halvdel av 1990-årene i stor grad om byggingen av et sammenhengende sentralnett gjennom Nord-Norge. Og å samle Norge til ett kraftrike.
En viktig milepæl ble nådd i 1989 da det sørnorske og nordnorske strømnettet kobles sammen i Salten.
1994 er ett av mange merkeår i norsk kraftoverføringshistorie. Vinter-OL arrangeres på Lillehammer med store idrettsbragder. Lenger nord skjer det enda større bragder. Ingeniører og arbeidsfolk overvant krevende natur og og klimatiske utfordringer da ledningen fra Salten til Svartisen ble ferdigstilt.
Endelig fikk Norge et sammenhengende innenlands sentralnett for kraftoverføring.
Konfliktfylt utbygging
Etterkrigstidens intensive kraftutbygging førte til en stor utvikling og modernisering av det norske samfunnet. En utbygging med omkostninger. Størst var motsetningene for eller mot kraftutbygging i Alta-Kautkeinovassdraget. Saken fikk massiv oppmerksomhet i det politiske miljøet og i den offentlige debatten.
Konflikten pågikk fra slutten av 1960-tallet og frem til 1982. Stridens kjerne var plassering av et kraftverk midt i Nord-Europas største canyon, i en av Europas beste lakselver midt i samisk kjerneområde.
Utbyggingen ble vedtatt av Stortinget tre ganger. Byggearbeidet startet opp i 1979 og ble stoppet flere ganger på grunn av demonstrasjoner og rettssaker. Vinteren 1981 toppet konflikten seg. 14. januar lenket mer enn 1 000 demonstranter seg fast på anleggsveien i Alta. 600 politifolk fra hele landet er på jobb for å stanse dem. Over halvparten av demonstrantene ble arrestert og bøtelagt.
Under planleggingen og byggingen av Alta kraftverk var det et overordnet mål at det skulle fremtre som en viktig del av et levende fremtidig kulturlandskap. Anlegget skulle innpasses i landskapet på en diskré måte. Det skulle ikke kamufleres, men heller ikke provosere.
Muffehuset, portalbygningene inn til kraftverket og damkronen er alle tre tegnet av arkitekt Egil Sorteberg. Materialet er støpt betong og stilen nøktern modernisme. Kraftanlegget åpnet i 1987.
Ombygging og utvidelsen fra muffehus til Sautso transformatorstasjon i 2007, tegnet av Archus arkitekter AS, ivartar den opprinnelige stilen.
Altadammen under bygging, 1986. Dammen på 145 meter er bygget slik at den skal tåle en fulltreffer fra Russland.
Foto: Knut Ove Hillestad, NVE.
Altadammen, canyon og elven Virdnejavri sett fra luften, 2016.
Foto: Dag Endre Opedal, Kraftmuseet.
Velstandsøkning krever bedre strømforsyning
Stavanger var på 1980-tallet blitt Norges oljehovedstad. Sterk befolkningsvekst og en generell velstandsøkning førte til økende kraftforbruk, og som følge av dét, gjennomførte elektrisitetsverket i Stavanger på 1980-tallet en opprustning av ledningsnettet i byen. Som del av denne opprustningen, ble det bygget nye transformatorstasjoner på Buøy og i Hillevåg.
Nye Hillevåg transformatorstasjon sto ferdig i 1988, en betraktelig mindre kontroversiell utbygging enn i Alta. Utbygger la vekt på utforming og stedstilpasning, ikke minst fordi elektrisitetverket hadde fått kritikk for en transformatorstasjon bygget før 1980.
Nye Hillevåg transformatorstasjon, som er tegnet av arkitektkontoret Hoem–Kloster–Jacobsen, har et moderne, nordisk formspråk. Den er eksempel på nyere industriarkitektur med god kvalitet.
De fleste av kraftledningene omtalt i artikkelen og transformatorstasjonene Sautso og Hillevåg er vurdert som kulturminner av nasjonal verdi.