Sidehistorier
Kraftoverføringens historie i bilder
Kraftledninger i sårbar natur
Kraft til industri og prinsippet om at alle i landet skulle ha tilgang til strøm var viktig. Flere hundre tusen mennesker fikk nå tilgang til strøm.
De til da lengste fjordspennene i landet, og i verden, ble bygd i denne perioden. Med ledningen mellom Lysebotn-Tronsholen (1953), og lange fjordspenn over Lysefjorden og Høgsfjorden, ble det slutt på strømrasjonering i Sør-Rogaland.
Kraftledningen mellom Hol-Oslo (1949) var da landets lengste overføring og første med en spenning på 220 kV.
Gjenreising og gjenbruk
Kraftledningen mellom Porsa kraftverk og Hammerfest ble først satt i drift i 1940 med spenning på 22 kV. Under tilbaketrekningen fra Finnmark høsten 1944 jevnet tyskerne byen med jorden. Kraftanleggene i Hammerfest og Porsa ble sprengt, og ledningen ble ødelagt. Mastene ble sprengt ca én meter over bakken, isolatorene ble knust og kobbertråden buntet sammen og fraktet bort.
Etter krigen ble hele ledningstraseen gjennomgått med tanke på gjenoppbygging. Materiell som ikke var ødelagt ble tatt vare på og gjenbrukt, og i 1948 kunne man koble på strømmen igjen. Ledningen går hovedsakelig gjennom den originale traseen og er fortsatt i drift.
Alle anleggene omtalt i artikkelen er kulturminner av nasjonal verdi.