Sidehistorier
Kraftoverføringens historie i bilder
Strømmen brer seg. Tidslinje 1890-1924
Vårt samfunn er avhengig av denne kraften — og behovet for elektrisitet er økende. For å få til dette både utvider og fornyer vi ledningsnettet. Bit for bit beslaglegger kraftgatene et nytt stykke areal. Et areal som andre også er avhengig av.
Den tilpasningsdyktige rødreven
Det er få rovdyr som er så tilpasningsdyktige som rødreven. Den finnes over hele landet, er allsidig i matveien og er en typisk generalist. I kraftgatene hender det ofte at den finner mat. Kraftgatene fungerer nesten som «veikroer for rødreven» da det ligger rester etter fugl som har blitt drept i møte med ledningene. Følger reven så kraftgatene videre er det stor sjanse for at den finner flere døde fugler.
Rødreven har lært å patruljere kraftgatene i sin leting etter mat og på denne måten er kraftgatene blitt en spredningsvei for arten. Rødreven kan følge gatene fra lavere liggende områder og helt opp på høyfjellet som egentlig ikke er dens naturlige levested, men i stedet tilhører arter som villrein og fjellrev.
De sårbare artene
Fjellreven er sterkt truet i Norge. Arten var nesten utryddet rundt 1900 og har vært totalfredet siden 1930. Den viktigste konkurrenten til fjellreven er rødreven, som både konkurrerer om mat og hi. Rødreven er nesten dobbelt så stor som fjellreven, og kan både jage og ta livet av fjellrev.
Forskere mener at rødrev bidrar til å utkonkurrere den sterkt truet fjellreven. Bygging av kraftgater gjennom skogen til høyfjellet kan derfor ha fått uventede konsekvenser for sammensetningen i økosystemet.
Kraftlinjer som dødsfeller for fugl
Store mengder fugl dør hvert år på grunn av at de flyr inn i kraftledninger. Noen fuglearter er best tilpasset et liv i luften, andre et liv på bakken. De som tilbringer mye tid i luften antas å kollidere oftere med kraftledninger enn de som tilbringer det meste av livet på bakken.
Fugler beveger seg heller ikke tilfeldig i terrenget. De utnytter ulike topografiske strukturer som eksempel større og mindre bekke- og elvedaler. Hvis kraftledninger plasseres på tvers av en bekke- eller elvedal, øker i tillegg faren for fuglekollisjon.
Hubroen er verdens største ugle med et vingespenn på opp til 188 cm. Den er vurdert til sterkt truet på den norske rødlisten.
En av de vanligste dødsårsakene for hubroen er elektrosjokk fra kraftledninger, også kalt elektrokusjon. Hubroen bruker strømmastene som utsiktsposter, og er derfor ekstra utsatt for å komme i berøring med ledningene. Heldigvis finnes tiltak for å begrense dette.
Flere nettselskaper har begynt å montere hubrovern på disse dødelige «sittepostene». Hubrovernet er sittepinner som monteres øverst på mastene og gjør at sjansen for elektrosjokk minker. Samtidig går risikoen for strømbrudd ned.
Rødt lys for villreinen
Villreinen er en art som trenger store leveområder. Den er meget sky og blir derfor lett forstyrret. Vår bit-for-bit-nedbygging av natur har gitt reinen stadig mindre leveområder. Dette sammen med flere andre negative konsekvenser har ført til at alarmlampene nå lyser rødt for arten. Siden Norge, ved siden av Russland, er eneste land i Europa med intakte bestander av villrein, har vi et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten.
Forskning har vist at reinen har tydelig unnvikelses- og barriereeffekter overfor kraftledninger. Villreinen både beiter lenger unna og vil i mindre grad krysse kraftgatene. Den tilpasningsdyktige rødreven, som nå følger kraftgatene opp til fjellet, er enda et nytt forstyrrelsesmoment for reinen.
Naturens økosystemer er komplekse og sårbare. Bygging av kraftgater i natur kan derfor få uante konsekvenser. For noen arter fungerer kraftgater som barrierer og dødsfeller, mens for andre som spredningsveier.
Kanskje noe å tenke på mens en lader mobiltelefonen?