Et nytt landskap smelter fram

Ny forskning viser at terrenget under Folgefonna er langt mer kupert enn tidligere antatt. Når breen smelter kan det få dramatiske konsekvenser for tettstedene i nærheten.

Forskere på snøskuter i en dal på Folgefonna.
Forskere i felt på Folgefonna. Foto: Fanny Ekblom Johansson.
EP01: Brefolket

Geolog Fanny Ekblom Johansson har de siste årene kjørt snøskuter på kryss og tvers over Folgefonna med radarinstrumenter på slep, for å finne ut hvordan terrenget er formet under breen. Hun har særlig konsentrert seg om den sørligste delen av Folgefonna, Sørfonna. Funnene hun har gjort skal presenteres i en doktorgradsavhandling.

Portrettbilde av geolog Fanny Ekblom Johansson
Geolog Fanny Ekblom Johansson. Foto: Privat.
«Det som overrasket oss var hvor variert topografien er under breen. Isen skjuler både dype daler og bergtopper. Breen ligger ikke på noe platå, snarere tvert i mot.»
Fanny Ekblom Johansson, Bjerknessenteret for klimaforskning ved UiB, 2020

Ved å sende radarsignaler gjennom isen og se hvor lang tid det tar før de treffer berggrunnen og reflekteres tilbake, har Johansson og kolleger regnet seg fram til tykkelsen på breen. Undersøkelsene viser at Sørfonna er opptil 570 meter tykk, og dermed gitt forskerne ny kunnskap om terrenget i fjellet.

Funnene til Johansson og kollegene viser at Sørfonna dermed er mer hardfør og motstandsdyktig mot mildere klima enn man har trodd. Men alle breer tiner og trekker seg tilbake, og Sørfonna er ikke noe unntak.

3D-animasjon av Sørfonna. Unn Yilmaz Eide. NVE.

I arbeidet har Johansson også prøvd å forutse hva slags konsekvenser smeltingen av breen kan få. Med et terreng bestående av dype daler og bergtopper vil issmelting på sikt skape et landskap med mange innsjøer. Noen av disse vil kunne bli både store og dype.

Dette kan få alvorlige konsekvenser. Hvis vannet i en innsjø blir holdt oppe av en brearm, kan det utgjøre en fare for tettstedene i nærheten. Om brearmen skulle gi etter for vannmassene, vil det i verste fall kunne føre til storflom i området.

En annen følge av issmeltingen kan være at isblokker plutselig knekker og raser ned i en innsjø. Det kan forårsake en mindre tsunami.

En siste konsekvens kan være at vannet tar nye veier ned fra fjellet. Det vil i så fall kunne bli et problem for kraftverkene i nærheten dersom smeltevannet skulle gå utenom deres inntaksområder og de ikke greier å utnytte vannressursene.

Viser forskningen din at lignende studier også bør gjøres på andre norske breer?

– Jeg vil si at breer som ligger tett på samfunnet i hvert fall bør studeres. Og særlig i områder der det fins vannkraftverk eller det er fare for jökulhlaup. Dessuten hadde det vært interessant å vite hvordan hele Skandinavia ser ut under breer, sier Johansson.


Kilder

  1. Fanny Ekblom Johansson (20.10.2020)
  2. Wikipedia. Folgefonna. Lokalisert 19.01.2021 på Verdensveven: https://no.wikipedia.org/wiki/Folgefonna